Nedlegginga av Glåmos skole:
Når blir en skole for liten?
Glåmos skole.
Cecilie Bergan Stuedal
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Debatten om Glåmos skoles framtid har blusset opp igjen.
Kommunedirektøren foreslår nedleggelse og flytting av elevene til Røros skole
fra januar 2026. Forslaget kommer etter et år med dystre meldinger om kutt i
pedagoger, miljøarbeidere, assistenter, SFO og leksehjelp. Kommuneøkonomien er
prekær og ressursene må derfor prioriteres der de gir mest verdi for flest
mulig elever. Det blir derfor mest redelig at Glåmos skole burde nedlegges.
Kommunens ledelse får hard kritikk for økonomisk og politisk
styring, både før og etter «fredninga» av Glåmos skole fram til 2027. Nå er
kommunen tilbake på ROBEK-lista, så det kan ikke regnes som noe forbilde på
trygg styring. Men en del av årsaken ligger også i underfinansierte statlige
reformer fra det siste tiåret.
Lærertetthetsnormen fastsetter et makstak på 15
elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 på 5.–10. trinn. Samtidig stilles det
strenge krav til fagkompetanse blant lærerne i tillegg til at lærerutdanninga
krever masterutdanning, med dertil høyere lønnstrinn. Alle tiltakene bidrar til
bedre undervisning og oppfølging av elevene, men på grunn av at reformene er
underfinansiert må kommunene ta en større del av den økonomiske byrden for å
ikke bryte disse lovfestede kravene. Dette får utslag i hvordan skolene drives og ressursene fordeles mellom
dem.
Den store forskjellen i elevtall mellom skolene gir skjev
ressursfordeling. Brekken og Glåmos får høyere lærertetthet per elev enn Røros skole,
som drives på eller under lovens minimum. Den høye lærertettheten framheves
ofte av forkjemperne for Glåmos skole som positivt for elevenes trygghetet og
trivsel i skolen. Men tallene er misvisende. Om én av skolens to lærere blir syk
blir halve lærerstaben borte. Glåmos skoles lave elevtall gir derfor høy
lærertetthet på papiret, men i praksis er driften sårbar. Å flytte elevene vil
derfor gi en bedre fordeling av de knappe lærerressursene kommunen har til
rådighet nå som den sitter mellom barken og veden.
Et annet forslag som dukker opp, er å busse elever fra Røros
til Glåmos. Når motstanden mot å flytte Glåmos-elevene til Røros blant annet
bygger på motstand mot lang reiseveg blir det like urimelig å sende
Røros-elever den andre vegen. Bussruta blir ikke kortere den andre vegen. Og
hvilke Røros-elever skal busses? Loddtrekning hadde kanskje vært det mest
redelige om ingen hadde meldt seg frivillig, men det er neppe mange foreldre
som vil fortelle barnet sitt at de må forlate venne sine på Røros skole for å busses
til Glåmos fordi de trakk «vinnerloddet». Bussruta er for øvrig omtrent like
lang som ruta fra Galåen til Røros, så Glåmos-elevene vil klare seg like bra
som Galåingene allerede gjør på Røros skole.
Hva så med det psykososiale miljøet? Kommunedirektøren
framhever at med dagens elevtall på 10 elever blir det vanskelig å håndtere
mobbing. Mobbing er et uvesen som raskt kan oppstå og om det setter seg er det
vanskelig å bli kvitt, spesielt når så mange slippes fri på sosiale medier uten
tilsyn fra voksne. På en større skole er det flere potensielle venner og bedre
mulighet til å gripe inn tidlig. Det er også flere som kan dele interesser som
kan skille seg ut i mindre miljøer. Det psykososiale miljøet gjelder også for
lærerne. Et større kollegium gir rom for kompetanseheving, erfaringsdeling og
støtte i en stadig mer krevende hverdag hvor tida aldri rekker til å dekke alt
av møter med BUP, barnevern, helsesykepleiere og foreldre. Attpåtil skal
lærerne finne tid til å planlegge og gjennomføre undervisninga undervegs også.
Et større miljø kan derfor være positivt for både lærere og elever.
Når blir en skole for liten? Glåmos skole teller nå ti
elever etter at flere foreldre har flyttet barna til Røros skole. Hva skjer om
tallet synker til sju? Eller fem? Når elevtallet nærmer seg antall lærere så må
man sette i gang tiltak. Kommunestyrets beslutning om å frede skolen til 2027
bidrar til en seigpining av hele skolesystemet. Ressursene blir ikke brukt der
de gir best effekt, og elevene i hele kommunen får dårligere forutsetninger.
Kommunen må følge lovpålagte krav om lærertetthet, så da går det ut over de
svakeste elevene som får færre assistenter og miljøarbeidere å støtte seg på.
Glåmos vil bestå, selv uten en skole. Et lokalsamfunn bygges
av mennesker, ikke skolebygninger. Glåmosingene har vist et imponerende samhold
i å bygge opp og opprettholde lokalsamfunnet, men å tviholde på en stadig
krympende skole er feil bruk av dette engasjementet. Elevene fra Glåmos vil bli
tatt godt imot på Røros skole, og de knappe ressursene vil brukes på en mer
effektiv måte til alles fordel ved en nedleggelse. Nå må kommunestyret ta den
vanskelige, men ansvarlige, beslutninga om å vedta nedleggelse og heller rette
oppmerksomheten mot å sikre en best mulig overgang i januar 2026.