– Så lenge temperaturen er som nå, så kjører vi på

De stirrer mye på værmeldinga, gjengen i Ålen skisenter. Da den varslet et lite dropp i temperaturen tirsdag, var det nesten bokstavelig talt alle mann til pumpene.

– Vi kjørte det i 18 timer i forrige uke for å teste at alt fungerte som det skulle. Det ble det også noe faktisk produksjon av. Da vi så på værmeldingene at det skulle bli kaldere i dag og i morgen, så kjørte vi i gang igjen. 

Det sier Sindre Håpnes, som er skiftleder og tråkkemaskinkjører i Ålen skisenter, mens han skuer utover anlegget.

Det blir mange turer opp og ned langs snøkanonene mens de går. Det kan fort danne seg isklumper på kort varsel som må fjernes for å sikre at produksjonen kan gå sin gang. Slangene ut til hver enkelt kanon må også forbli liggende godt synlig oppå snøen og ikke begraves under. Det er i det hele tatt mye å passe på, noe som gjør at Ålen skisenter er bemanna døgnet rundt så lenge snøproduksjonen går.

Vann og luft

– Snøhaugene vokser fort når vi har nok kuldegrader og utstyret funker slik det gjør nå. Men blir det for høy luftfuktighet eller slikt, har det en tendens til å speke. Da blir det mer vann, og da blir det mer kramsnø i stedet for den fine puddersnøen, forklarer Håpnes.

Men hvordan blir snøen til? Er det en eller annen maskin under bakken en plass som gjør vann til snø? Nei da. Så avanserte er ikke vi mennesker ennå.

Snøproduksjonen består helt enkelt av vann og luft, og den faktiske overgangen fra vann til snø skjer rett foran øynene våre.

Håpnes forklarer «anatomien» til den enkelte snøkanon.

– Vi har totalt ni dyser med vann og to som blåser ut luft fra «hodet» øverst. De kraftigste strålene du ser, som er forma som en hønefot, er vann. De to minste strålene midt inni er lufta som sprer vanndråpene, slik at de har et større punkt å fryse på. Vannet fryser allerede når det treffer den luftstrålen og blir spredd utover.

Isvann fra Gaula er en fordel

Og hvor kommer vannet fra, spør du? Enkelt og greit fra Gaula. Et faktum ålbygger kanskje kan finne en viss ironi i, all den tid en vesentlig bekymring både vår og høst er at samme elv kan finne på å ta seg fram i terreng den ikke skal være. På vinteren, derimot, geleides i alle fall en bitte liten del av den opp hovedtraseen i skisenteret.

– Det er et pumpehus ved elva som pumper vannet opp til skisenteret. Så er det et høytrykksanlegg i skisenteret her som pumper det oppover i bakken, opplyser Håpnes.

Det at Ålen skisenter tilfeldigvis har et vassdrag like ved å hente iskaldt vann fra er faktisk en aldri så liten fordel.

– Vi har målt temperaturen på vannet, og det er på rundt null grader i elva. Det gjør at det blir enda finere snø. Slik jeg har hørt det, har mange andre skianlegg mye varmere vann, og da må man ha mer luft for å få det til å fryse fort. For oss er det så å si på frysepunktet allerede når det kommer ut av røret.

Enkle grep gir mer produksjon

Etter et mareritt av en vintersesong i fjor, da anlegget hadde åpent bare noen få dager nettopp på grunn av snømangel og for høye temperaturer til å kunne produsere mye snø selv, har de gjort investeringer foran årets sesong. Nå ligger terskelen for snøproduksjon på rundt minus fem grader, der den tidligere har vært på minus ti.

Så hva var den høyteknologiske oppgraderinga? Vel, igjen, kanskje ikke så avansert som man skulle tro.

– Vi hadde service på pumpehuset i elva. Det var så enkelt som et plastrør som hadde kollapsa på grunn av flom og slikt. Det var rett og slett knust av stein, og da går partikler rett inn i systemet og tetter filter og slike ting. Etter at vi fikk skifta det røret, er det minimalt med kvister og løv som blir med. Da er filteret også rent hele tida. Så det var rett og slett bare et nytt rør i elva og litt andre dyser på kanonene, forklarer Håpnes.

Dampmyte

Skiftlederen benytter for øvrig også anledninga til å avlive en myte om snøproduksjonen til Ålen skisenter. For observante lesere har registrert at når kanonene går sin gang i anlegget, så brer det seg en sky over deler av bygda.

– Det er mange som sier at vi produserer mye snø til Egga, Hessdalslia og Hov skole, for det ser ut som at snøen fyker. Men snøen er såpass tung at den faller omtrent rett ned. Det er bare vanndampen man ser spre seg utover. Det synes nok litt ekstra godt når kvelden kommer og vi skrur på lysene her. Men det er altså bare dampen. Snøen kommer seg ikke lengre enn til tregrensa på sidene her, påpeker Håpnes.

– Hvor lenge vil dere holde på med produksjonen her nå?

– Vi håper så klart vi lenge vi kan, men vi må stoppe om det stiger merkbart over fem minus. For da blir det mer vann enn snø. Men så lenge temperaturen er som nå eller lavere, så kjører vi på.

– Kan dere si noe om ambisjonene for sesongåpning?

– Jeg tror det er litt tidlig å kunne si noe veldig eksakt ennå, men vi har en drøm om å få åpna før jul, slik at folk kan få renne på ski i juleferien. Får vi til såpass med snø at vi i alle fall kan få til noe fra mast tre og nedover, så blir det det. Kommer det 40–50 centimeter mer med snø og minusgrader, så kan det bli tidligere og da kan vi ha åpent helt opp til toppen også. Det avhenger av værgudene, og det viktigste for oss er å ivareta sikkerheten, avslutter Håpnes.