Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Peder Hjorth er svært viktig i Røroshistoria, som Faste Strømmevold poengterer så klart i Fjell-Ljom i forbindelse med at Hjort ‘gravlegges på nytt’ etter omfattende restaurering av gravkapellet ved siden av Røroskirka. Falkberget og Hjort er de to store i Røroshistoria, framhever Faste. Jeg er helt enig.
Hjorth var rørosing, arbeidet ved Røros Kobberverk hele si arbeidstid, og var direktør fra 1772 til 1789 da han døde. Han var den kanskje beste direktør verket noen gang hadde, og det var faktisk en god del svært dyktige blant dem. Ser vi den nye kirka, betalt av Kobberverket, som en gave til Rørossamfunnet, ville kostnaden ved bygging i dag trolig beløpt seg til minst en milliard, framhever Faste. Hjorth etterlot et omfattende testamente med en enda større sum til gode formål på Røros. Der er det minst en milliard til.
Olav Gjelsvik
På den andre sida fikk andelseierne ved Verket store utbytter, og i hovedsak var disse de rikeste borgerne i Trondheim – men også Peder Hjort hadde eierinteresser og ble, som vi så over, ganske rik. Netto utbytte ved Kobberverket var i snitt i perioden 1644 til 1800 ca. en tredjedel av total inntekt i perioden. Kirka var ferdig i 1784, og gjennomsnittet av årlig netto utbytte i 1780-åra var mer enn tre ganger kostnaden ved å bygge Bergstadens Ziir.
Ser vi på samla netto utbytte de 4 åra kirka var under bygging, er dette omtrent 12 ganger kostnaden ved å bygge kirka. (Alt dette ifølge beregningene til professor Vogt, gjengitt i Rørosboka bind 2.) For hele 1780-tallet er netto utbytte ca. 30 ganger kostnaden ved å bygge kirka. Er kirkas kostnad korrekt anslått til en milliard i dagens kroner, blir det 12 milliarder netto utbytte i de fire åra kirka var under bygging, eller 30 milliarder gjennom dette siste tiåret Hjort var direktør. Utbyttet gikk i hovedsak til handelsborgerskapet og andre rike i Trondheim. De hadde ervervet eierandelene i det Irgens-familien mista det meste. (Jochum Irgens hadde på sin side, som vi vet, brukt tvilsomme metoder da kan slo kloa i Kobberverket på 1640-tallet.) Dersom vi regner netto utbytte for hele perioden fra 1644 til 1800, dreier det seg etter samme regnemåte om 220 milliarder kroner. Brorparten av dette havna i Trondheim. Én av disse 220 milliardene ville i dag kunne løse de økonomiske problemene i Røros kommune.
Netto utbytte beregnes etter at skatter og avgifter er betalt. Avgifter gikk til staten, dvs. kongen i København. Utover disse avgiftene betalte verket skatt – til Trondheim! All skatt (bortsett fra de statlige avgifter) betalt av Røros Kobberverk gikk til Trondheim i mer enn 200 år. Det var først i siste del av 1800-tallet Røros Kobberverk betalte skatt til Røros; ei god stund etter at Røros kommune og kommunalt sjølstyre kom på plass.
Denne massive overføringa av verdi fra Røros til Trondheim viser hva Kobberverket betydde. Trondheim var på 1700-tallet en rik by. Rikdommen var i stor grad et resultat av arbeidsinnsatsen i Rørossamfunnet. Peder Hjort og alle de andre som arbeidde for Kobberverket er derfor store og viktige i Trondheims historie, ikke bare i Røroshistoria.
Annonse
Med dette avklart, regner jeg for min del med at Trondheim kommune i vennlig takknemlighet betaler oppussinga av Peder Hjorts gravkapell. Kanskje også gjelda Røros nå sliter med pga. oppussing av kirka?
