– Unge folk ville bli overrasket om de kom innom

– Røros og Blues hører helt naturlig sammen. Med den eldgamle bebyggelsen her og det rustikke og tøffe miljøet får jeg assosiasjoner til den svarte slavebefolkningen som etter hvert ble frigjort, men ble leilendinger, og hele den sosioøkonomiske situasjonen som bluesen vokste fram fra. Klart du får direkte feeling av det på en plass som nettopp Røros!

Det sier Norges ubestridte blues-konge, legenden Reidar Larsen når Fjell-Ljom møter ham sammen med artistene Berit Hanssen fra Hessdalen og Galåen og Wanja Løvø fra Selbu samt festivalsjef for Blues i Blåfjell, Halvard Andresen. Den lokale bluesfestivalen løp av stabelen på Bergstadens Hotel over to dager rett før jul.

Skal bli nordisk festival

– Blues i Blåfjell er videreføringa av blueskonsertene vi tidligere har arrangert i Thomasgården, på Solheim pensjonat og på Rørosvidda i fjor. Hvis vi skal ha økonomi til å utvikle dette videre og hente inn artister som koster litt mer, måtte et større publikum til, og det har vi fått til på Bergstadens Hotel.

Festivalsjef Halvard Andresen er særs godt fornøyd etter årets utgave av festivalen. Billettene røyk unna, og på dag nummer to la han ut 50 ekstra billetter, som også ble revet bort. Målet hans er å sette Røros på Blues-kartet en gang for alle.

– Vi ønsker å bygge dette til å bli en nordisk festival der vi først og fremst skal ha nordiske musikere. På Røros er vi tett på Sverige, og det er veldig mye bra svensk – og dansk og finsk – blues og, sier han.

– Uten blues, ingen rock

Halvard Andresen anslår at hovedtyngden av årets publikum var det han kaller «bluesvenner» fra Oslo og Lillehammer. Selv om en del rørosinger også trampet takten, skulle arrangøren gjerne sett enda flere lokale publikummere.

– Jeg tror lokalbefolkninga på Røros utgjør rundt 25 prosent av publikummet vårt. Jeg tror det er et litt lite miljø for blues på Røros fordi folkemusikken står så sterkt, men hvis vi skal vokse, er det viktig at vi får med oss rørosingene på dette.

 – Hvem er det som hører på blues i dag, er det ikke mest voksne herremenn?

– Snittalderen både på scenen og blant publikum er nok noe høy, uten at det trenger å være noe galt i det. Men hadde flere unge vært klar over hva som ligger i begrepet R&B (rhythm & blues, red.anm.), ville de fått noen musikalske aha-opplevelser om de kom innom. For blues-historien viser stor bredde og har veldig uklare grenser mot jazz, gospel, country og cajun. Det er ingen klare grenser. Og det har blitt sagt mange ganger, og det er helt klinkende klart, at uten bluesen ville det aldri blitt noe rockemusikk, forklarer en entusiastisk Reidar Larsen.

Sa ja til å spille for minimal hyre

Samtlige av årets artister spilte for ei hyre de beskriver som nærmest ren dugnadsinnsats. Det gjør de for at festivalen skal stå best mulig økonomisk rustet for framtida. Wanja Løvø stilte med «Wanja Løvø Band», mens lokale Berit Hansen stilte med det nystartede bandet «Sugar & Smoke». Selv er hun ifølge seg sjøl «langt fra nystarta» og er for mange kjent som vokalist i «Betty Blackmail Band».

– Hvorfor velger dere å spille for dugnadshyre på Blues i Blåfjell?

– Det er jo fordi vi har trua på bluesen, og fordi dette er artig. Og akkurat det med Røros og hvordan en kan få en connection til bluesen er kjempeinteressant og attraktivt for meg som artist, og ikke minst tidspunktet det er lagt på. Røros med snø og blues og festival – kan du få det koseligere, spør Wanja Løvø retorisk.

– Ingen tracks eller juks

Berit Hansen nikker ivrig og sier seg enig. Hun er også opptatt av at blueskonsertene kan gi yngre mennesker nye musikkopplevelser.

– Musikk gjør oss levende. Å utøve musikk sjøl, gjør meg levende, å høre på andre utøve musikk live er veldig livsnært og ekte i en til dels uekte verden. Og akkurat der tror jeg, som Reidar (Larsen, red.anm.) nevnte her tidligere, at unge folk blir overrasket. Jeg har opplevd at unge publikummere kommer bort til meg og sier at de aldri har vært på en sånn konsert før, og at de aldri har opplevd musikk på denne måten. For det som skjer på en konsert er live og ekte. Vi kjører ikke noen tracks eller juks. Det er ekte musikk på et ekte og genuint sted. Punktum, oppsummerer Berit Hansen.

Hun får en spontan støtteerklæring fra Reidar Larsen.

– Flere og unge begynner å spille i band så det er kanskje blitt en greie. Og hvor finner de inspirasjon? Jo, de går tilbake til 70-tallet, det er jo veldig langt for dem. Jeg tror popmusikken blir for glatt og platt. Det er stusslig med en artist med laptop, og vi vil nok se begge deler, men jeg tror faktisk at det skjer noe, at noe rører seg. Og det varmer mitt hjerte.

Får kommentarer fordi hun er kvinne

Berit Hansen også vil berømme arrangøren for å velge ut kvinnelige artister til programmet.

– Jeg må jo si personlig at jeg setter veldig pris på at det er såpass god damerepresentasjon på plakaten i år. Det syns jeg er flott. For jeg trenger å se og høre andre kvinnelige musikere også, sier hun.

Halvard Andresen sier at kampen for likestilling er like viktig innenfor bluesfamilien som alle andre steder. For ham som arrangør handler det om å ta bevisste valg, sier han.

– Man driver litt skjult kvotering, for å si det sånn. Det er viktig, for skal vi komme noen veg med det, må vi faktisk dytte på dere damer og gi dere sendetid, så det holder.

Berit Hansen påpeker at det faktisk er mange kvinner i den norske delen av bluesfamilien i dag, men at det kanskje ikke er like enkelt for kvinner å komme seg fram.

– Jeg får fremdeles kommentarer om hvilke klær jeg burde ha på meg, og hva slags mikrofonteknikk jeg burde ha. Og jeg tror ikke at karene i bandet mitt får samme tilbakemelding, sier hun.

– Henger i hop med ting de ikke vet

Festivalsjef Halvard Andresen lover at det også blir Blues i Blåfjell i 2026.

– Jeg kan ikke se noen grunn til at det ikke skal bli det. Vi bygger jo videre. Så vil jeg samtidig benytte anledninga til å si takk til publikum, vi har vært så heldige å få et raust og kjempekoselig publikum.

Reidar Larsen vil også ha et siste ord med i laget.

– Og så er det fremdeles plass til flere ungdommer. Velkommen skal de være. De må bare skjønne at blues henger i hop med ting de sjøl ikke trodde det hengte i hop med. Kanskje i stedet for å tenke nødvendigvis blues, kan de tenke at det er musikk. Hvorfor skal vi holde på å sette ting i boks? For musikk er jo på en måte musikk.

– Det er veldig viktig å ha steder der en møter andre man kan spille sammen med

– Kongen av blues og en lokal debutant kommer

– Vokste oss ut av lokalene i fjor

– Det må jo være den sikreste helga noensinne på Røros