Fjell-Ljom mener:
Tid, tog og tjukke ullsokker
Ingrid Hemming
For oss som verken kan å strikke eller hekle, bake eller sy, gir det like mye mening å opp i morrasmørket, liste seg ut i skogen og sette seg på en post i håp om at riktig dyr dukker opp på skuddhold. For noen er det helt absurd å labbe ut i skauen klokka fem om morran i noen fattige plussgrader når dyna lokker og slumreknappen er nære. For den som sitter på post i skogen, framstår både strikkepinner, scrapping, gaming eller discgolf som et mysterium å la seg dykke inn i i timesvis og dagevis.To rette og to vrange kan like gjerne være ei dansebandlåt.
En hobby defineres som en fritidsaktivitet man gjør for egen glede og uten å tjene penger på den. De fleste hobbyer har til felles at de gjerne koster langt mer penger enn sunt er, iallefall når basillen biter som verst.
Men ikke alt vi skal drive med i livet trenger å være matnyttig, gi økonomisk avkastning eller gi mening for alle andre rundt. Det handler om å finne en hobby man klarer å fortape seg i, som gir et pusterom for både hode og kropp i hverdagen, og som gir rom for å være et lekende menneske som av og til gjør ting bare fordi det er gøy.
Det trenger ikke å forståes ihjel av andre, som antakelig er situasjonen for Bård Egil som vi skriver om i dagens avis. Han har brukt utallige timer på å bygge modelljernbane både inne og ute, små modeller av den virkelige verden, stoppet i tiden. Bård Egil står rakrygga med modelltogene sine, og har svarene klare når noen lurer fælt på hvorfor en voksen mann leker med plastfigurer, pappmasjé og elektronikk.
En hobby trenger ikke å gi mening for noen andre enn den som har den. Det viktigste er å finne den ene tingen som gir en glede og litt fri, som får en til å glemme klokka, regningsbunken, strømprisen og popup-varslene på telefonen.
Og for den som sitter på en hjortepost en tidlig morgen, er det en guds lykke at det finnes noen der ute som kan kunsten å strikke tjukke ullsokker.