Noen betenkninger om når jakt provoserer 

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stadig oftere blir jeg, og sikkert andre, konfrontert med negative kommentarer når vi deler et jaktbilde fra for eksempel rypejakta.

Det er del av samfunnsutviklinga, vil vi kanskje si?

Folk flest bor nå i tettsteder og byer. Og det er minst to generasjoner siden jakt og fangst her i fjellbygdene var ei viktig attåtnæring og mat på bordet. Vi er lenger unna vårt opprinnelige forhold til naturen enn noensinne.

Fremdeles er rypejakt og annen jakt en utøvende del av vår kulturarv og tradisjon. Ikke minst i Holtålen og Røros. Det er en svært viktig del av bolysten og naturgleden i vår region. Denne kulturarven er det viktig å ta vare på skal vi få unge kvinner og menn til å bo i grisgrendte strøk.

Så til bekymringa rundt rypebestanden.

En del viltbestander har gått tilbake, som li- og fjellrypa i Sør-Norge. Dog er det lokale variasjoner.

 Jeg har fulgt rypebestanden som jeger siden sist på 1980-tallet. Det var mye mindre rype i perioder på 1990-tallet enn i perioder på 2000-tallet. Det skyldes ikke minst at vi hadde flere lemenår.

Rypebestanden svinger. Hovedårsaken til nedgangen er fraværet av smågnagere, natur nedbygging, klimaendringer og flere predatorer nå enn på 1970- og 1980-tallet.

I et samfunn som blir stadig mer urbanisert, blir jakt sett på som unødvendig. Og det påfører dyr og fugler lidelser. Noe som for så vidt kan være riktig å tenke isolert sett.

Men:

Alle dyrepåkjørsler, kabler og vindmøller i sivilisasjonens tjeneste (som tar livet av fugl, og folk vil ha veier og strøm), skaper til dels mindre harme. Lysforurensning tar livet av millioner av insekter, med den virkning det har for næringskjeden med mindre mat for fugler og dermed med predatorer. Men vi vil jo ha skikkelig lys på hytta ute i fjellet også.

Dette blir det ubalanse i naturen av.

Jeg kjenner få som er så glad i naturen som jegere, fiskere og fangstfolk. De vil ikke bidra til at naturen blir ødelagt, eller at en viktig viltbestand går under. Det vil være som å støte en dolk inn i deres sjel.

Mennesket har drevet med jakt mye lenger enn mye annet vi begynte med i tidas løp. Vi har det i oss i fra steinalderen og fram til i dag.

Derfor tror jeg at det bør klø litt mindre i fingrene neste gang du ser avbildet en død rype. For det kan hende at den som trakk i avtrekkeren er en større naturforkjemper enn deg.

Slik kan vi ikke ha det

Kan du og familien klare dere en uke uten vann, strøm eller åpne butikker?