Kommentar:
Løgn, svik og inkompetanse
NEDLEGGINGSTRUET: Glåmos skole er igjen foreslått nedlagt.
Marit Langseth (arkivfoto)
Dette er en kommentar. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Politikere som går tilbake på sine løfter er ikke noe nytt. Det har skjedd før og det vil skje igjen. Noen ganger kan det være positivt å endre mening, det kan vitne om ydmykhet og læring. Men andre ganger handler det om mangel på verdier, moralsk kompass og evne til å ta ansvar.
Forslaget om å legge ned Glåmos skole igjen er et eksempel på det siste. Det er ikke bare et løftebrudd; det vitner også om manglende kompetanse og kortsiktig økonomistyring. Politikere som skulle stått opp for barn og lokalsamfunn, fremstår i stedet som beslutningstakere som svikter både Glåmos og sine egne velgere.
At Røros kommune nå er på ROBEK-lista er resultat av mange års feilprioriteringer. Når man først må kutte, foreslås det at det er de svakeste som rammes, barn i skolealder. Vi vil ha politikere som verner om de svake og tar ansvar, ikke noen som ser på barn i skolealder som lettplukket frukt når de må ta vanskelige valg.
Glåmos bidrar betydelig til kommunens inntekter gjennom kraftproduksjon fra Kuråsfossen. Millionene fra Ren Røros har tidligere reddet kommunen fra dype kutt, men Glåmos-samfunnet ser lite til verdiene som skapes lokalt. Det føles derfor ekstra urettferdig at Glåmos skole er blant de første tilbudene som nå foreslås fjernet.
Fakta viser at skolen ikke er på vei ned i en uopprettelig spiral. Per høsten 2025 har Glåmos skole ti elever, men kommunens eget grunnlag viser at elevtallet forventes å stige til rundt 25 innen 2031/2032. Dette er en utvikling som henger sammen med at bygda har rimelige boliger, et trygt oppvekstmiljø og korte avstander til skole og barnehage, faktorer som gjør Glåmos attraktiv for småbarnsfamilier.
Å legge ned skolen nå, når man står på bunnpunktet i elevtall, er en forhastet og lite fremtidsrettet beslutning. Samtidig bruker kommunen rundt 37 millioner kroner årlig på renter til storslåtte signalbygg i sentrum, mens innsparingen ved å legge ned Glåmos skole tilsvarer en brøkdel. Den kortsiktige økonomiske gevinsten står i grell kontrast til de langsiktige tapene i form av fraflytting, svekket lokalsamfunn og reduserte skatteinntekter.
Det er fremdeles mulig å skape en vinn-vinn situasjon. Vi er rause og tilgir feil så lenge man viser ydmykhet og vilje til å gjøre de riktige vedtakene. For som Shakespeare sa: «What is the city but the people?» – Hva er Røros uten bygdene og barna som gir den liv?
Når elevtallet på Glåmos er på vei opp, bør vi velge barna og bygda fremfor små kutt i budsjettet.
