I Falkbergets fotspor

For første gang på over 90 år, trer snart ordfører Isak V. Busch (Ap) inn på Stortinget, som første rørosing siden Falkberget – med et lite forbehold om Arne Kielland fra Skien, som bodde og jobba på Røros da han ble valgt inn på Stortinget for samme parti i 1969.

Uavhengig av hva man måtte ha stemt på under valget, er det stort. Det er stort for en liten bergstad – Norges eneste – og stort for en region som ofte oppleves veldig langt unna maktas korridorer i Tigerstaden. 

For alle som først og fremst kjenner ordføreren Isak, føles det at han nå bytter ut den lokale klubba med sete i rikets viktigste sal litt som å sende sønnen ut i verden med en sekk på ryggen full av ønsker og forventninger.

Det er lett å bli i overkant optimistisk og forventningsfull, men det har betydning for et lokalsamfunn å ha en lokal representant, særlig når vedkommende representerer et regjeringsparti. Bare spør en holtåling.

Derfor er det lov nå å ha ei styrka forventning om at Rørosbanen for alvor blir satt på dagsorden, at staten tar større økonomisk ansvar for forvaltning og beskyttelse av verdensarven og det nå blir litt fokus i å satse på næringsutvikling også på fjellet og ikke bare langs kysten.

Men en representant representerer samtidig flere interesser enn bare hjemtraktene. Han representerer formelt sett et helt distrikt. Busch skal også representere Hitra, Frøya og Trondheim, ikke bare Røros. Han representerer også et parti som har gått til valg på et program som kanskje ikke bare inneholder ting han er enig i. Og til sjuende og sist er han også en del av et veldig «bredspektret» politisk flertall med hele fem partier.

Så sjøl om vi kan komme med lange ønskelister, må vi altså huske at ingen demokratisk politikk gjennomføres uten noen form for kompromisser. Og så er det engang sånn at en stor pris vi betaler for et velfungerende demokrati er at ting tar tid, også når viljen er stor.

Men dette er en stor mulighet for alle med hjerte i og for vekst og utvikling i Røros-samfunnet og regionen rundt. Stortingsrepresentant Isak V. Busch selv er nok mer klar over det enn de aller fleste.