Èn, to eller tre - blir de andre med? 

Igjen har debatten blitt blåst liv i om en mulig kommunesammenslåing mellom Os, Røros og Holtålen. På Røros er stemningen etter sigende positiv. Osingene og holtålingene er angivelig mer skeptiske til en sammenslåing til en større kommune. I dag foregår det et utstrakt interkommunalt samarbeid på tvers av kommunene, blant annet om NAV, barnevern, legevakt, brannvesen, regnskaps- og lønnsfunksjoner for kommunene, og inntil nylig også landbruk og tjenester for barn med særlige behov.

Landbrukssamarbeidet kan synes å rakne i sømmene etter at Os har sagt bastant nei, mens Røros har begynt å skyve døra inntil etter seg i møtet for styringsgruppa i de interkommunale samarbeidene. Røros tar med seg barna fra Os og flytter dem snart til egen stad. 

Det eneste skillet som er til hinder i dag, er fylkesgrensa mellom Innlandet og Trøndelag. Det er ikke å legge skjul på at mange forvaltningsfloker ville vært løst dersom kommunene hørte til samme fylke - eller var samme kommune. Hvem som skal slå seg sammen med hvem må være en kabal initiert av kommunenes egne ønsker. Enkelte politikere i Holtålen har signalisert ønske om et sterkere samarbeid nordover. For mange viskes skillet mellom Os og Røros ut både i praksis i dagliglivet og i møtet med kommunale tjenester. 

I våre kommentarfelter er meningene delte, men enn så lenge saklige og begrunnede. Et argument som går igjen, er om behovet virkelig er tilstede for å ha tre ordførere, tre kommunedirektører, tre av de fleste avdelingsledere, i tre kommuner som tilsammen knapt utgjør en bydel i Oslo. Det samme går igjen i flere kommuner i fjellregionen, som tviholder på sin identitet og egenrådighet til tross for at de er så små at fagmiljøene forvitrer på grensa til det dysfunksjonelle. 

Vi tar ikke stilling til hvem som skal slå seg sammen med hvem. Initiativet må komme fra kommunene sjøl. Likevel viser utfordringene med forvaltning, samarbeid på tvers og økonomi i små kommuner et signal om framtida. På et tidspunkt bør selvfølelsen av å være fra et gitt geografisk sted erstattes av en fornuftig forvaltning av felles ressurser uavhengig av hvilket navn som står på skiltet over rådhusdøra.