Baker for smed i Ren Røros?
Ill.foto.
Trond Haugan
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er med stigende undring jeg har fulgt dekningen av Ren
Røros etter at Anne Strømmen Lycke tok over daglig ledelse. Fra «Great Place to
Work» med svært fornøyde medarbeidere kan vi lese om varsler mot ledelsen,
flere brå avganger og muligens en ulovlig oppsigelse. Det er uheldig i seg
sjøl, det reduserer framdriften og gjør det vanskeligere å rekruttere nye
medarbeidere i et stramt marked.
I tillegg ble gladnyheten om et stort backupbatteri raskt
avløst av bekymring for prosessen fram til bestilling, der styret har hoppet
bukk over kravene om anbud. Det kan i verste fall påføre Røros kommune en
ekstraregning på over ni millioner kroner.
I dagens Fjell-Ljom kan vi lese at styrelederen peker på
nettselskapet, i praksis avdelingslederen som nå er sparket, om kommunen
ilegges gebyr. Kan vi bruke det gamle ordtaket om å rette baker for smed? Noen
mangler på skriftlige rutiner i Viermie skal altså være alvorligere enn at
styret har unnlatt å ta den ganske opplagte oppgaven med å sette oppdraget ut
på anbud. Om finjussen konkluderer med en absolutt plikt til anbud skal ikke
jeg mene noe om, men at en velformulert anbudsutlysning er en sikker måte å få
det beste tilbudet på er utvilsomt. Det argumenteres med sikkerhet, men
sikkerhet kunne selvfølgelig vært ett av kriteriene i en slik utlysning. Da
ville styret hatt anledning til å vurdere tilbudene opp mot hverandre, til
beste for selskapet og alle oss i Røros.
Jeg må erkjenne at baker for smed – sammenligningen min ikke
holder helt. I Johann Herman Wessels dikt henrettet de som kjent en baker, sjøl
om det var smeden som hadde forbrutt seg. Byen hadde nemlig bare en smed, men
flere bakere å ta av. Likheten med Ren Røros er et inntrykk av at feil person
blir tatt. Men i dagens verden later det til å være god tilgang på både
styreledere og administrerende direktører, rett nok med varierende grad av
suksess. Flinke fagfolk derimot er det viktig å ta vare på – de vokser ikke på
trær!