Legg til rette for nye innbyggere!
Stig-Arvid Leinum (R) tar til orde for å håndheve boplikten på Røros
Trond Haugan
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
ROBEK er en anerkjent tilstand, og den blir vi ikke kvitt
med det første. Det må spares, og spares, kutt av tilbud, og et evig spørsmål
om «Hva er godt nok?». Det er sørgelig å måtte hele tiden vurdere hvem som skal få mindre.
Lokalt har Høyre vært frampå flere ganger med spørsmålet; hva med å se på økte
inntekter? Her må jeg faktisk si meg enig i spørsmålet. Hvordan kan vi få økte inntekter?
Hovedinntekten til en kommune er
skattepenger, fra næringsliv, men først og fremst fra de som har bostedsadresse i
kommunen. Altså vi som bor her fast. Så enkelt er det. Fritidsboliger, hytter
og tilreisende bidrar med sitt i form av omsetning til næringslivet og en slant
på eiendomsskatten, men ellers er det fastboende, ettersom man betaler sin skatt
til den kommunen en bor i.
Vi som folkevalgte representanter i kommunen vår er også valgt av våre fastboende, ingen
andre.
Hva med å tilrettelegge mer for dem? For de som har valgt oss? De som til daglig mottar
tjenestene våre? Slik kan vi legge mer til rette for å få flere fastboende! Røros har boplikt i sentrumssona. Hensikten er enkel: Boliger som er regulert
til helårsbruk skal brukes av folk – ikke stå tomme eller fungere som
fritidsboliger.
Kommunen har vedtatt å følge opp boplikten bedre, men la oss kalle en spade for
en spade. Dette har vel fungert svært dårlig, til tross for vedtak om å bruke
mer ressurser. Kommunen må følge opp sitt eget vedtak og sørge for å håndheve
boplikta på en måte som biter, slik at vi får flere tilgjengelige boenheter og
dermed flere skattebetalere.
To konkrete grep:
- Prioriter håndheving. Følg opp vedtaket om styrket kontroll med en fast rutine: kryssjekk Folkeregisteret, sett frister, og bruk konsesjonslovens virkemidler systematisk der plikten brytes.
- Åpen statistikk. Publiser kvartalsvis oversikt over antall boliger uten bosatte i sentrum og status i oppfølginga. Det skaper trykk – og rettferdighet.
Korttidsutleie presser langtidsleiemarkedet
Det er ikke bare dårlig håndheving av regelverket som drar
boliger ut av helårsbruk. Korttidsutleie via plattformer som Airbnb gjør det
også. Nasjonalt har korttidsutleie økt kraftig de siste årene, og presset i
student- og arbeidsmarkeder er godt dokumentert. Når en bolig brukes til
korttidsutleie, er det én bolig mindre for familier, studenter,
lærlinger og nye innbyggere.
Det er på tide å gjøre noe lokalt!
Derfor trengs kommunale verktøy: registreringsplikt, lokal døgnkvote og
sanksjoner ved brudd. Dette er i tråd med Rødts nasjonale forslag i Stortinget
om «demokratisk kontroll med korttidsutleie»: gi kommunene hjemmel til å
begrense antall utleiedager, innføre registrering/rapportering, og sette reell
«ris bak speilet» for dem som bryter reglene.
Vi må stoppe profesjonell turistifisering av hele nabolag – uten å ramme dem
som leier ut litt nå og da. Det er på ingen måte hensikten å ta de som leier ut
huset under martnan, men snarere de som har mulighet til langtidsutleie. Det er en
presis oppskrift for turistkommuner som vår.
Tre lokale grep som kan vedtas raskt:
- Registreringsplikt for korttidsutleie av hele boliger i sentrumskjernen, kombinert med åpen statistikk (adresse-/områdenivå).
- Lokal døgnkvote for korttidsutleie av hele boliger i sentrumsområdene (for eksempel 45 døgn), samt bøter/forelegg ved brudd.
- Helårsprioritet i sentrumsplanen: Klargjør i areal- og planbestemmelser at boliger i sentrum primært skal brukes til helårs bosetting. Rødt Røros har allerede argumentert for dette tidligere nettopp for at boliger i sentrum ikke skal brukes til korttidsutleie for turister.
Summen av lite håndheving + uregulert korttidsutleie = flere
mørke vinduer, høyere leiepriser og svakere bomiljø. Vi kan, med enkle vedtak,
sørge for at et hus er et hjem igjen i Bergstaden.
