Ny motorferdselslov – nye muligheter for reiselivet

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ny teknologi gir behov for nye perspektiver i ny motorferdselslov. Er du en ivrig motstander av bruk av snøskuter og motorferdsel i norsk natur? Hva om framtidas ferdsel med ny motorteknologi blir mer skånsom enn både fjellskoene til DNT-medlemmer og dyretråkk – men NOU om ny motorferdselslov likevel er skrevet med frykten for gårsdagens snøskutere, i stedet for å se mulighetene i morgendagens robotløsninger?

NOU om ny motorferdselslov fokuserer 98 % på problemer fra fortidas snøskutere og ATV-er, og nesten ingenting på mulighetene ny teknologi gir. Det er som å skrive lover for framtidas biler basert på T-Forden – mens vi nå står på terskelen til å ta i bruk AI-styrte roboter og elektriske kjøretøy med lav fart, lavt marktrykk og praktisk talt lydløs drift.

Et overdrevent fokus på gammel teknologi må ikke hindre oss i å ta i bruk ny teknologi som kan skape store muligheter for turistnæringa. I dag er turkjøring i stor grad forbudt gjennom en lov fra 70-tallet, men stille og skånsom teknologi kan åpne for nye aktiviteter – som rolige safariturer og blåtimeturer med turister – uten å skade naturen.

I framtida er det ikke ny teknologi som er problemet, men antallet mennesker som kan besøke naturen med hjelp av ny teknologi. En profesjonell turistbedrift har både evne og insentiv til å sørge for at ferdsel skjer skånsomt og regulert. Ofte er det private enkeltpersoner som skaper problemene gjennom uvettig og skadelig villmannskjøring. Derfor må vi skille mellom privat bruk og næringsbasert bruk – og legge til rette for at næringslivet kan ta i bruk framtidas løsninger.

Dagens praksis skaper dessuten unødige konflikter. Når turkjøring med turister må skje på innmark, kan naboer som ikke har noen rolle i virksomheten, få titusenvis av turister rett utenfor huset. Bedre er det å ha tilrettelagte løyper og turistanlegg i egnede utmarksområder og nærmiljømark – der innbyggerne ikke blir «plaget», og der ferdselen kan styres rolig og skånsomt. Mange slike områder kan oppleves som villmark for turister, selv om vi nordmenn ikke opplever dem slik.

Om få år vil kanskje også samer og bønder bytte ut snøskuteren med AI-styrte roboter som kan hjelpe til med gjeting av rein og sau – uten å sette store skader på barmark. Samer bruker allerede droner i reindrifta. Og oi, oi, oi – både gressklippere og snøfresere er allerede robotstyrt og til salgs for folk flest. Teknologien er her nå, og den utvikler seg raskt videre.

Ordet motorferdselslov er utdatert før den trer i kraft. Den bør heller hete Lov om all skadelig ferdsel i naturen, fordi det ikke lenger er relevant om skade skjer med muskelkraft eller

motorkraft. Vi ønsker alle å ta vare på stille, vakker og ren natur – og det kan vi få til med ny teknologi. AI-løsninger kan gi stille ferdsel som er mer skånsom enn både mennesker og dyr.

Framtidas lov bør være betydelig enklere enn i dag. Noe alle vil forstå, er at det må være forbudt å skade naturen – og at den som ikke skader, kan ferdes skånsomt. Spørsmålet bør være: Skader aktiviteten naturen, eller skader den ikke? Aktivitet som ikke skader naturen bør være lov i de fleste tilfeller. Men så har vi tilfeller hvor det motsatte gjelder – i noen områder ønsker vi lavere ferdsel både med folk, maskiner og ferdsel generelt, for eksempel i områder med reindrift og villrein.

Det pekes ofte på at bruk av motor i naturen ikke er «ekte friluftsliv». Men paradokset er at mange av dem som hevder dette, selv er positive til å bruke støyende helikopter og store tråkkemaskiner for å lage skispor for å legge til rette for det «ekte friluftslivet». DNT frakter ved med helikopter og kjører med tunge maskiner for å tilrettelegge for nettopp det «ekte friluftslivet». Samtidig blir merkede stier til gjørmehull av tusenvis av fjellsko. Vi har også sett eksempler fra Rørostraktene, der det diskuteres om det skal være lov å sykle med elsykkel i et område – samtidig som kommunen selv har rasert samme sti med skogsmaskin og gravemaskin. Er gjørme fra mange fjellsko på en sti verre enn gjørme fra en elsykkel? Når vi havner i slike diskusjoner, er vi tilbake til lovens egentlige formål – å regulere etter skade, ikke etter følelser.

Mange lo av både smarttelefoner og datamaskiner da de kom, men de tok over verden. Samtidig må vi ha regler som hindrer at folk «slenger fra seg» roboter som har gått tom for strøm i naturen. Slik som med alkohol: én øl kan være hyggelig, men 15–20 er ikke like trivelig. Vi klarer å regulere alkohol – da må vi klare å forholde oss til ny og bedre teknologi i ny motorferdselslov. Noen få roboter som brukes til nyttige formål er en fordel, men ti millioner roboter i norsk natur ville ikke vært hyggelig – selv om de utførte nyttige oppgaver.

Du kan le litt i dag av tanken, men en robot med «fjellsko» kan om få år bære ved til en DNT-hytte, hente tømmer i skogen uten dype hjulspor, tråkke skiløyper eller frakte utstyr i sårbart terreng – alt med mindre skade enn dagens metoder. Den kan til og med huske hvor den har satt føttene, og unngå å trå på samme sted to ganger, slik at belastninga fordeles.

Ny teknologi til nytteformål har ikke problemer som høy fart, støy og terrengskade. Bruk til nyttige formål vil ha en fart på 5–20 km/t, lavt marktrykk og praktisk talt lydløs drift. Dette åpner for en ny æra der Norge kan kombinere naturvern, lokal verdiskaping og unike turistopplevelser – uten å gjenta feilene fra fortida.

Villmannskjøring med snøskutere, ATV-er og tunge skogsmaskiner må fortsatt reguleres for å hindre skade på naturen, fordi disse har potensielt høyt skadepotensial ved uvettig bruk på grunn av høy fart og høy vekt. Men å la frykten for fortidas teknologi hindre oss i å ta i bruk framtidas muligheter – det er både dårlig næringspolitikk og dårlig miljøpolitikk.

Derfor er det avgjørende at debatten ikke kjører seg fast i gårsdagens teknologi. Snøskuteren tilhører fortida. Framtida handler om løsninger som kan bevare naturen bedre – samtidig som de gir folk tilgang til naturopplevelser og næringslivet nye muligheter.

Forfattere, av dette leserinnlegget har vært medlem av DNT i over 20 år og er oppvokst med det tradisjonelle «ekte friluftslivet».

Gi framtida muligheten en sjanse.