– Sammen sprer de sitt budskap om at grende­skolene ikke er liv laga

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Administrasjonen i Røros kommune har i mange år vært negativ til grendeskolenes eksistens. De fremste støttespillerne til dette er i dag ordfører Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). Sammen sprer de sitt budskap om at grendeskolene (i denne omgang Glåmos skole) ikke er liv laga.

Til tross for de mange høringsinnspillene til fordel for å beholde Glåmos skole, gikk ordfører Busch og varaordfører Elgaaen, i formannskapsmøtet 23. mai, inn for nedleggelse. De argumenterer begge for at nå må kommunen bruke ressursene på en bedre måte (de har vel hatt flere år på seg til å bidra til bedre ressursbruk i kommunen).

– Vi mister viktigere ting enn penger på et slikt tiltak

Christian Elgaaen prøver å selge inn budskapet ved å fortelle om flere grender der «det blomstrer av liv og aktivitet» etter at grendeskoler er blitt lagt ned. Vil tro det også finnes eksempler med stikk motsatt fortegn.

I Fjell-Ljom torsdag 23. mai kan jeg lese at Kjell Magnus Krog «…mente at det ikke er noe som tilsier at det er eller vil bli dårlig faglig situasjon ved Glåmos skole. Christian Elgaaen (SV) var derimot helt klar på at det faglige miljøet ved skolen ikke kan opprettholdes».

På hvilket grunnlag kan Elgaaen vite noe om det faglige miljøet ved Glåmos skole? Det kunne vært interessant å høre mer om.

Elgaaens argumenter i denne saken kan ikke vektlegges stort, da han tilhører et parti som nærmest har programfestet nedleggelse av Glåmos skole. Under en tidligere runde rundt tema nedleggelse av Glåmos skole, gikk Bjørn Salvesen (SV) ut i media og sa: «Som eneste politiske parti ønsker Røros SV å legge ned Glåmos skole».

– Slutt å jobbe mot oss, jobb med oss!

Arbeiderpartiets ordfører Isak V. Busch er nok for ung til å huske Arbeiderpartiets slagord fra gamle dager: «By og land – hand i hand». Da var solidaritet et av de viktige begrepene. Nå ser det ut til at små økonomiske fordeler trumfer det meste – også ei lita skole i ei grend der pilen på flere måter peker oppover.

Det ligger en lovnad på bordet. Skolestruktur fredes til 2027 – for da å evalueres på nytt. Betyr det noe?

Og så vil jeg minne Elgaaen på hva han sa da Fruhaugen-saken var oppe til diskusjon. Han gikk imot utbygging, blant annet på grunn av sterk lokal motstand. Det er også sterk lokal motstand mot nedleggelse av Glåmos skole, fra bygdene rundt Glåmos og Glåmos sentrum.

Jeg håper og tror de fleste politikerne lar Glåmos skole bestå, når faktorer som bosetnings- og elevtallsprognoser peker riktig vei. Å legge ned en grendeskole under slike forutsetninger er politikk som går på tvers av kommunens egne målsetninger.

Røros skole må tilføres de ressurser de har krav på allerede fra høsten av, men ikke på bekostning av skolen i bygda vår. Midlene må bare finnes. Det lille bidraget som frigis ved å legge ned Glåmos skole hjelper ikke stort – men skaden blir stor! Med stor sannsynlighet vil den på sikt også ramme Røros.

– Politikerne må slutte å stikke huet i sanden

– Håper de kan være like glade etter kommunestyret

– Dette er en delvis seier

Ordfører-duoen nedstemt: – Jeg kan ikke stå inne for det hastverket

– Gjennomføres nedleggelsen, vil vi pakke sekken og flytte ut av kommunen