Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Mitt navn er Kjersti
Sorken, bosatt på Glåmos med mann og våre fire døtre i alderen 0–10 år.
Her bor vi
fordi vi elsker samholdet, mangfoldet, friheten og tryggheten denne bygda og
menneskene rundt omkring tilbyr. Vi er bygdefolk i hjertet og brenner for
denne levende bygda.
Dette er et perfekt sted å vokse opp. Vi har barnehage,
Glåmos alpina, frisbeegolfbane, skotthyll, Glåmosdagan, tombola, juletrefest,
et samfunnshus med mange muligheter, et bygdelag med planer, et prisvinnende
samvirkelag, samt mye annet.
Og vi har skolen vår. Her er det trygt og
oversiktlig. Det er muligheter for å ta med klasserommet ut. Her blir alle sett
og hørt, og lærerne har både tid og mulighet til å tilpasse til den enkelte
elevs behov. Lærerne står fritt og har muligheter til å legge opp skoledagen på
forskjellige måter. Elevene blir godt fulgt opp, både faglig og sosialt, og
barna samarbeider og leker på tvers av årstrinn og alder, og dette er det mye
læring i. Og sammen med Glåmos barnehage, har de de to siste årene hatt et
tverrfaglig samarbeid for førskolebarna, et kjempegodt tilbud, der overgangen
fra barnehage til skole blir mye lettere. Her har de ansatte virkelig vært
kreative og turt å tenke annerledes.
Det er lagt ned mye jobb i dette, og
kanskje for ingenting? Og til hvilken pris?
Nå står vi atter en
gang med skolenedleggelse på agendaen, denne gangen nesten tredd nedover hodet
på oss, i alt hastverk. Denne gang er det lagt frem kun nedleggelse som
alternativ, to alternativer der kun datoer skiller dem. Akkurat som om en
nedleggelse allerede er vedtatt og bestemt, noe den ikke er.
Jeg
vil også kommentere et utsagn fra siste formannskapsmøte:
«Dette handler ikke bare om Glåmos skole, men også om Røros
skole. Jeg frykter det vil bli svært vanskelig å gi de 500 elevene ved Røros
skole det de har krav på hvis vi ikke legger ned på Glåmos.»
I mine øyne er
Glåmos og Røros likeverdige, og alle barn like viktige. Er det virkelig greit å
stjele fra naboen, så lenge det gagner en selv?
Det er ikke til å
stikke under stol at Røros skole har store utfordringer på grunn av for lite midler
og manglende ressurser fra høsten av. Det er bekymringsverdig, jeg deler også
denne bekymringen, vi bryr oss om naboene våre, vi er samme kommune. Og vi som har
barn på Glåmos, skal også sende de på ungdomsskole på Røros, så dette er en
felles utfordring.
Men som nevnt overalt den siste tiden, hvis man regner på
det, så vil en eventuell nedleggelse av Glåmos skole bare dekke en bitte liten brøkdel
av det Røros skole mangler.
Er det verdt å ofre ei hel bygd for denne
brøkdelen? Når mesteparten av midlene må letes etter et annet sted uansett? Håper virkelig dere leter andre steder i tillegg. Hvorfor bruke alt av fokus og
alle krefter på å grave etter denne lille brøkdelen, og gå tapende ut av det, i
stedet for å grave andre steder og kanskje finne større brøkdeler?
Denne
hjemsøkende ideen om at å legge ned
Glåmos skole kan redde Røros skole er hakk i plata og bortkasta energi.
Denne situasjonen har
vi kommet i, (igjen) på grunn av for lite budsjetterte midler til skole. Kanskje neste
gang dere setter opp budsjett, hør på de som vil legge litt mer penger i denne
kategorien, det skulle man kanskje tro at alle begynte å skjønne når dette er
et tema flere ganger i tiåret.
Barna er tross alt fremtiden vår. Dagens lærernorm
har vært lik den er nå siden 2017, så her har det vært mulig å planlegge bedre.
Og etter å ha lest bekymringer fra FAU ved Røros skole, så får jeg ikke mer
lyst til å sende barna mine dit, for vi vet at Glåmos skoles ressurser ikke er
nok til å dekke det som mangler på Røros skole.
Så det vil si at våre barn skal
gå fra en skole der alt av behov er ivaretatt, til å gå til en skole der det
muligens ikke er mulig å drive lovlig. Er det da barnets beste?
Å
legge ned skolen på Glåmos er et tapsprosjekt. Og ikke bare for Glåmos, men
for hele kommunen, og ikke bare økonomisk. Vi trenger levende bygdesamfunn. La
oss være et lag, ikke spill oss opp mot hverandre.
Tenk heller på hvilken
ressurs vi er. Her samler FAU inn penger og samler folk på dugnad til både
vedlikehold og nye lekeapparat til barna, og her har vi nok spart kommunen for
mange kroner oppigjennom. Vi er samarbeidsvillige, vi har arbeidslyst, og vi er
ikke storforlangende.
Alt vi ber om, er å få beholde skolen vår. Vi er glad i
skolen vår, barna mine er glade i skolen sin. Store skoler er ikke for alle
barn, små skoler er ikke for alle barn. Vi trenger begge deler.
Vi
ble lovet en fredning til 2027, hold det dere har lovet. Ordfører sa den gangen «få barn». Vel. Vi har fått to stykk etter der, så pliktoppfyllende som vi er.
Vis oss at vi kan stole like mye på dere også. Den lovnaden dere ga ut det
året, fikk faktisk Glåmosingene til å hoppe til køys. Elevantallet ved Glåmos skole øker faktisk ganske mye de neste
årene. Tenk så spennende det er! Vil dere virkelig stoppe oss på tur oppover?
Slutt å foreslå flere ganger i tiåret å legge ned Glåmos skole, det får ikke
folk til kommunen. Slutt å jobbe mot oss, jobb med oss! Framsnakk oss, framsnakk
tomtene, framsnakk skolen, åpne opp for flere barnehageplasser i Glåmos
barnehage. Vil vi ha vekst i bygda, så må vi tillate vekst i bygda. En vekst på
Glåmos gagner ikke bare Glåmos, men hele kommunen. Det er naivt å tro at
veksten her fortsetter om skolen ikke får bestå. Vi er midt i et
generasjonsskifte, så kom med en lovnad om enda lenger fredning i stedet, så
vil det bli enda flere barn her.
Jeg
er meg, og jeg er ikke meg uten litt humor, så en liten morsom avsporing på
slutten. Vi er sikkert flere som har sett nysatsningen TV2 hadde i vår, altså
«Spillet»? I vår har jeg hatt følelsen av at det er det denne kommunen også
driver med, der Røros er «overetasjen» og Glåmos er «kjelleren». I «kjelleren»
er samholdet stort!
Så
kjære politikere, ta på deres kritiske øyne, og ikke stol blindt på alle tall i
saksfremlegg og rapporter. Jeg stoler på at dere tar riktig avgjørelse!
