Ballongvalgkamp

Det tikker mot stortingsvalg.

Utropstegnene blir flere, budskapene spissere og overskriftene større. Og man har det travelt. Poengene må fram, men innafor velgernes stadig kortere oppmerksomhetslunte.

Når et titalls partier skal få fram alle sine valgkamppoenger klemt inn i en times tid i TV-ruta, er det ikke nødvendigvis tid til å svare på de spørsmålene som faktisk stilles. De tilmålte minuttene blir ekstremt dyrebare, og politikerne kjenner på følelsen av å være revet mellom faktisk å svare på spørsmålet som stilles og å bruke taletida til å få fram et tydelig budskap om partiets faktiske hjertesaker.

Og det er en real krig om oppmerksomheten. Da blir det viktig å finne på noen stunt for å få fram poenget sitt mest mulig effektivt, også om det ender opp med å presentere et svært forenkla bilde av verden.

Sylvi Listhaug, for eksempel, tar med seg et kobbel av fotografer på ny harrytur til Sverige for å hoppe bukk over budskapet om at prisene der er lavere fordi svenskene også tjener langt mindre enn vi bortskjemte nordmenn. Det er tross alt mer å hente på å reklamere for billig snus, brus og sideflesk enn det er å snakke om alle nyansene som gjør praktisk politikk så forbanna vanskelig. Sistnevnte får hun jo uansett ikke tid til å fabulere noe om, all den tid hun sjelden får mer enn 90 sekunder om gangen til å si noe som helst i møte med konfronterende riksmedier.

Så er det snedig hvor personfokusert selv en stortingsvalgkamp kan ende opp med å bli.

For det er verken klima, økonomi eller bristende verdensfred som får mest oppmerksomhet i denne valgkampens spede start. Så langt har det i stedet handla om enda en runde fatshaming av en badende Erna Solberg, Gyda Oddekalvs kaukeskole i Dax 18 og raseri over partiledernes regelbrudd i «stein, saks, papir».

Sånn sett er det kanskje ikke så rart at kanskje spesielt de unge nesten instinktivt lukker både øyne og ører hver gang trynet til Jonas og Jens dukker opp på skjermen for å fortelle dem om trygg styring i en urolig tid på ti sekunder.

For valgkamp i 2025 assosieres ikke lengre med interessante og viktige diskusjoner. Det er mer en følelse av ballongvalgkamp: Det er mye luft og høye smell, men det kommer ingenting ut av det.