Det skulle bare mangle

Lars Frisvold, Røros
Publisert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har i senere tid lest med interesse de mange innlegg Fjell-Ljom har publisert knyttet til kommunal økonomi og ellers aktuelt stoff innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunen.

Dårlig kommuneøkonomi med store underskudd har etter mitt skjønn framtvunget en nødvendig diskusjon om hvordan kommunen bør bruke sine inntekter på en best mulig måte.

Nylig framlagt KS- analyse viser at 58 % av landets kommuner gikk i underskudd i 2024.

Vi er derfor ikke alene.

Under henvisning til dårlig kommuneøkonomi skulle det bare mangle at ikke våre folkevalgte engasjerer seg i spørsmål som kan påvirke til endringer i de økonomiske overføringer fra stat til kommune. KS skulle kanskje være en egnet arena å ta opp slike spørsmål i.

 Pensjonert fastlege Per Arne Gjelsvik samt flere med ham, deriblant Per Morten Hoff, har uttrykt stor skepsis til innføring av Helseplattformen.

Begge retter et kritisk søkelys mot innføring av fastlegemodulen, en modul som fastlegene også har gått imot å innføre. Kritikken er videre støttet i Riksrevisjonens rapport som peker på en rekke mangler knyttet til manglende effektivitet, pasientsikkerhet og skade på arbeidsmiljø.

Til alt overmål pekes det på at finske fastleger fortsatt sliter med 30-35% redusert effektivitet, etter 9 år med Helseplattformen. Dette sier ganske mye om Helseplattformen som reform.

Det skulle derfor bare mangle – og det er også helt riktig etter mitt skjønn – å rette et kritisk søkelys mot gjennomføring av Helseplattformens legemodul. Til syvende og sist gjelder ikke dette bare et rent økonomisk spørsmål, men også et spørsmål om vår egen pasienttrygghet nå og i framtida.

I intervju med kommunalsjef Jan Roger Wold (03.07.25) framgår blant annet at Røros kommune skal utrede muligheten å flytte alle pasienter fra Gjøsvika til Øverhagaen. Målet er blant annet å kunne spare på framtidige investeringer og driftsutgifter.

Tanken kan umiddelbart synes å være fornuftig.

Uttalt mål er at Øverhagaen skal fylles på best «mulig måte» fram til 2040 da man trenger bygget til sykehjemsplasser.

Jeg vil tro at de fleste/eller mange av dagens pasienter ved Gjøsvika allerede er definert som sykehjemspasienter og betaler for langtids opphold etter egen offentlig forskrift. Sistnevnte har jeg imidlertid ikke oversikt over – og må derfor ta forbehold om dette.

For å kunne beregne faktiske kostnader knyttet til flytting av en pasientgruppe fra Gjøsvika, mener jeg det er grunnleggende viktig å ha en helhetlig forståelse av pasientgruppas ulike hjelpebehov. Dette for å kunne forstå og forutse de personlige og økonomiske mekanismer en slik flytting kan utløse.

Sjansen for at nye behov kan oppstå som følge av flytting, er så absolutt til stede. Dette vil kunne utløse nye og krevende kostnader som man ikke har hatt tidligere.

Min erfaring knyttet til «flytting og integrering» av sterkt hjelpetrengende demente er at dette kan være både tidkrevende og ikke minst økonomisk krevende. Pasienter og deres pårørende blir videre utsatt for betydelige påkjenninger ved slike prosesser.

Når vi i tillegg vet at antall eldre med demens vil vokse eksponentielt over tid – som vil innebære en sterk vekst av antall demente i framtida – må alle med beslutningsmyndighet nøye og grundig vurdere hvordan tilbudene endelig skal bli og utformes. Her vil det bli behov for å utløse betydelige ressurser av ulik type og grad.

Til slutt vil jeg bemerke at vi ikke må glemme å ta med frivillige lag og organisasjoner med på råd.

Hver for seg og sammen representer også de en viktig kunnskapsbase.

 

 

Powered by Labrador CMS