Det skulle bare mangle
Lars Frisvold, Røros
Marit Langseth
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg har i senere tid lest
med interesse de mange innlegg Fjell-Ljom har publisert knyttet til kommunal økonomi
og ellers aktuelt stoff innenfor helse-
og omsorgssektoren i kommunen.
Dårlig kommuneøkonomi med
store underskudd har etter mitt skjønn framtvunget en nødvendig diskusjon om
hvordan kommunen bør bruke sine inntekter på en best mulig måte.
Nylig framlagt KS- analyse
viser at 58 % av landets kommuner gikk i underskudd i 2024.
Vi er derfor ikke alene.
Under henvisning til dårlig
kommuneøkonomi skulle det bare mangle at ikke våre folkevalgte engasjerer seg
i spørsmål som kan påvirke til endringer i de økonomiske overføringer fra stat
til kommune. KS skulle kanskje være en egnet arena å ta opp slike spørsmål i.
Pensjonert fastlege Per
Arne Gjelsvik samt flere med ham, deriblant Per Morten Hoff, har uttrykt stor skepsis til innføring av
Helseplattformen.
Begge retter et kritisk
søkelys mot innføring av fastlegemodulen, en modul som fastlegene også har gått
imot å innføre. Kritikken er videre støttet i Riksrevisjonens rapport som peker
på en rekke mangler knyttet til manglende effektivitet, pasientsikkerhet og
skade på arbeidsmiljø.
Til alt overmål pekes det
på at finske fastleger fortsatt sliter med 30-35% redusert effektivitet, etter
9 år med Helseplattformen. Dette sier ganske mye om Helseplattformen som
reform.
Det skulle derfor bare
mangle – og det er også helt riktig etter mitt skjønn – å rette et kritisk
søkelys mot gjennomføring av Helseplattformens legemodul. Til syvende og sist
gjelder ikke dette bare et rent økonomisk spørsmål, men også et spørsmål om vår
egen pasienttrygghet nå og i framtida.
I intervju med kommunalsjef
Jan Roger Wold (03.07.25) framgår blant annet at Røros kommune skal utrede
muligheten å flytte alle pasienter fra Gjøsvika til Øverhagaen. Målet er
blant annet å kunne spare på framtidige
investeringer og driftsutgifter.
Tanken kan umiddelbart
synes å være fornuftig.
Uttalt mål er at Øverhagaen
skal fylles på best «mulig måte» fram til 2040 da man trenger bygget til
sykehjemsplasser.
Jeg vil tro at de
fleste/eller mange av dagens pasienter ved Gjøsvika allerede er definert som
sykehjemspasienter og betaler for langtids opphold etter egen offentlig
forskrift. Sistnevnte har jeg imidlertid ikke oversikt over – og må derfor ta forbehold om dette.
For å kunne beregne faktiske kostnader knyttet til
flytting av en pasientgruppe fra Gjøsvika, mener jeg det er grunnleggende
viktig å ha en helhetlig forståelse av pasientgruppas ulike hjelpebehov. Dette for å kunne forstå og forutse de
personlige og økonomiske mekanismer en slik flytting kan utløse.
Sjansen for at nye behov
kan oppstå som følge av flytting, er så absolutt til stede. Dette vil kunne
utløse nye og krevende kostnader som man ikke har hatt tidligere.
Min erfaring knyttet til
«flytting og integrering» av sterkt hjelpetrengende demente er at dette kan være både tidkrevende og ikke minst
økonomisk krevende. Pasienter og deres pårørende blir videre utsatt for betydelige
påkjenninger ved slike prosesser.
Når vi i tillegg vet at
antall eldre med demens vil vokse eksponentielt over tid – som vil innebære en
sterk vekst av antall demente i framtida – må alle med beslutningsmyndighet
nøye og grundig vurdere hvordan tilbudene endelig skal bli og utformes. Her vil
det bli behov for å utløse betydelige ressurser av ulik type og grad.
Til slutt vil jeg bemerke
at vi ikke må glemme å ta med frivillige lag og organisasjoner med på råd.
Hver for seg og sammen
representer også de en viktig kunnskapsbase.