HUNT og husdyrkontroller viser sammenhenger

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva får vi når data fra Norges største helseundersøkelse, kobles opp mot husdyrkontroller? Det har forskningsprosjektet FarmMERGE ved Nord Universitet i Steinkjer funnet ut av. Siden 1984 har Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) samlet inn helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggere i fylket.

Av bøndene som deltok i HUNT 4 svarte 17 % at de opplevde selvvurdert helse som dårlig, mens 12 % kjente på dårlig livstilfredshet. 11 % av bøndene som deltok opplyste at de kjente på psykiske plager. Forskningsprosjektet ser en sammenheng mellom redusert helse hos bonden og dyrevelferden i besetninga. Selv om sammenhengen ikke er sterk, er det en viss nedgang i dyrevelferd over tid. Dyrevelferden er ikke nede på et kritisk nivå, men man kan se at det henger sammen. Det er likevel ingen automatikk i at dyrevelferden reduseres selv om en bondes hverdag er mer krevende. Ofte setter bonden dyrenes helse og velferd foran sin egen.

Dette er høye tall, og bakgrunnen for disse er sammensatte. Samtidig viser forskninga sammenhenger, og kan rette søkelys på forbedringer. Svaret er trolig ikke entydig og enkelt, men en god start vil være å løfte fram utfordringene rundt dette temaet. Det er ingen tvil om at økonomien i næringa har vært og er en sentral faktor, men det er betydelig mer sammensatt enn som så. Det er muligheter for videre forskning her, og jeg håper det kan gi oss flere svar i framtida.

– Hva kan vi så gjøre for å bedre bondens, og dermed dyrenes hverdag?

Beredskap for egen helse er en stor oppgave, og forebyggende arbeid en forutsetning. De fleste dager går gjerne mer eller mindre av seg selv, og man glemmer fort å reflektere mye rundt dette. Dette er gjenkjennbart for beredskap generelt. Det er viktig for meg å synliggjøre behovet for en god innsats i forkant av en liten eller stor opplevd utfordring. Kanskje får du ikke bruk for det og innsatsen oppleves som unødvendig, men hva er vel bedre enn en beredskapsplan du ikke behøver bruke? Den innsatsen man legger ned i gode dager får betydning når man møter motgang.

Som bonde er du din egen sjef, HMS-ansvarlig og kanskje er du mye alene i arbeidsoppgaver, vurderinger og avgjørelser. Den enkelte bonde har derfor et stort ansvar, men samfunnet rundt må også bidra med å legge til rette så den enkelte kan mestre sin hverdag. Landbruket er avhengig av gode, forutsigbare rammevilkår og velferdsordninger på høyde med resten av befolkninga. Et klapp på skuldra og en anerkjennelse fra en nabo eller kollega gir så mye mer enn man skulle tro, noe som anbefales å gjøre oftere. En samtale er også lett å få til, særlig når mange av oss er utstyrt med Peltor på ørene store deler av døgnet, som enkelt kan kobles til telefonen. Samtidig som små grep utgjør en stor forskjell, kommer vi ikke unna at det er bare penger som betaler regninger.

Som mennesker er vi ulike, og det som er en god situasjon for noen kan oppleves som krevende for andre. Skal du gjøre deg noen tanker om beredskap for din helse og forebyggende arbeid med tanke på det, er det viktig at du er ærlig med deg selv. Det er du, akkurat slik du er, som er utgangspunktet for dette. Da hjelper det ikke å tenke ut fra hvordan du ønsker du var, eller hvordan en nabo eller et forbilde er. Vi sammenlikner oss gjerne med noen vi ser opp til, selv om vi kan ha forskjellige forutsetninger på mange vis.

Jeg erfarer selv at en prosess som dette kan kreve litt, men er verdt innsatsen. Som så mye annet er også dette en kontinuerlig prosess. Lag deg rutiner for å håndtere det du møter på din veg. Bruk gjerne en HMS-rådgiver eller andre som støtte i dette arbeidet. Det vil påvirke din egen hverdag, men har også betydning for de rundt deg. Resultatene fra forskningsprosjektet FarmMERGE viser oss sammenhenger, så er det opp til oss i næringa å gjøre en innsats for å bedre dette.