HUNT og husdyrkontroller viser sammenhenger
Ill.foto.
Kari Vårhus
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Hva får vi når data fra Norges største helseundersøkelse,
kobles opp mot husdyrkontroller? Det har forskningsprosjektet FarmMERGE ved
Nord Universitet i Steinkjer funnet ut av. Siden 1984 har Helseundersøkelsen i
Trøndelag (HUNT) samlet inn helseopplysninger og biologisk materiale fra
innbyggere i fylket.
Av bøndene som deltok i HUNT 4 svarte 17 % at de opplevde
selvvurdert helse som dårlig, mens 12 % kjente på dårlig livstilfredshet. 11 % av
bøndene som deltok opplyste at de kjente på psykiske plager.
Forskningsprosjektet ser en sammenheng mellom redusert helse hos bonden og
dyrevelferden i besetninga. Selv om sammenhengen ikke er sterk, er det en viss
nedgang i dyrevelferd over tid. Dyrevelferden er ikke nede på et kritisk nivå,
men man kan se at det henger sammen. Det er likevel ingen automatikk i at dyrevelferden
reduseres selv om en bondes hverdag er mer krevende. Ofte setter bonden dyrenes
helse og velferd foran sin egen.
Dette er høye tall, og bakgrunnen for disse er sammensatte.
Samtidig viser forskninga sammenhenger, og kan rette søkelys på forbedringer.
Svaret er trolig ikke entydig og enkelt, men en god start vil være å løfte fram
utfordringene rundt dette temaet. Det er ingen tvil om at økonomien i næringa
har vært og er en sentral faktor, men det er betydelig mer sammensatt enn som
så. Det er muligheter for videre forskning her, og jeg håper det kan gi oss
flere svar i framtida.
– Hva kan vi så gjøre for å bedre bondens, og
dermed dyrenes hverdag?
Beredskap for egen helse er en stor oppgave, og forebyggende
arbeid en forutsetning. De fleste dager går gjerne mer eller mindre av seg
selv, og man glemmer fort å reflektere mye rundt dette. Dette er gjenkjennbart
for beredskap generelt. Det er viktig for meg å synliggjøre behovet for en god
innsats i forkant av en liten eller stor opplevd utfordring. Kanskje får du
ikke bruk for det og innsatsen oppleves som unødvendig, men hva er vel bedre
enn en beredskapsplan du ikke behøver bruke? Den innsatsen man legger ned i
gode dager får betydning når man møter motgang.
Som bonde er du din egen sjef, HMS-ansvarlig og kanskje er
du mye alene i arbeidsoppgaver, vurderinger og avgjørelser. Den enkelte bonde har
derfor et stort ansvar, men samfunnet rundt må også bidra med å legge til rette
så den enkelte kan mestre sin hverdag. Landbruket er avhengig av gode,
forutsigbare rammevilkår og velferdsordninger på høyde med resten av
befolkninga. Et klapp på skuldra og en anerkjennelse fra en nabo eller kollega
gir så mye mer enn man skulle tro, noe som anbefales å gjøre oftere. En samtale
er også lett å få til, særlig når mange av oss er utstyrt med Peltor på ørene
store deler av døgnet, som enkelt kan kobles til telefonen. Samtidig som små
grep utgjør en stor forskjell, kommer vi ikke unna at det er bare penger som
betaler regninger.
Som mennesker er vi ulike, og det som er en god situasjon
for noen kan oppleves som krevende for andre. Skal du gjøre deg noen tanker om
beredskap for din helse og forebyggende arbeid med tanke på det, er det viktig
at du er ærlig med deg selv. Det er du, akkurat slik du er, som er
utgangspunktet for dette. Da hjelper det ikke å tenke ut fra hvordan du ønsker
du var, eller hvordan en nabo eller et forbilde er. Vi sammenlikner oss gjerne
med noen vi ser opp til, selv om vi kan ha forskjellige forutsetninger på mange
vis.
Jeg erfarer selv at en prosess som dette kan kreve litt, men
er verdt innsatsen. Som så mye annet er også dette en kontinuerlig prosess. Lag
deg rutiner for å håndtere det du møter på din veg. Bruk gjerne en HMS-rådgiver
eller andre som støtte i dette arbeidet. Det vil påvirke din egen hverdag, men
har også betydning for de rundt deg. Resultatene fra forskningsprosjektet
FarmMERGE viser oss sammenhenger, så er det opp til oss i næringa å gjøre en
innsats for å bedre dette.