Pensjonistpartiet om Ap og H:
Et maktkartell som ler av folket?
Olav Halvor Megård, førstekandidat for Pensjonistpartiet i Sør-Trøndelag.
Marius Haugan Lillegjære
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Hvor lenge skal vi finne oss i å bli lurt? Før hvert valg
står styringspartiene på scenen og lover lavere skatter, bedre eldreomsorg,
satsing på skolen, levende lokalsamfunn og at «verdiene Norge er bygget på»
skal gjenreises. Partiene lover, valg etter valg – og folk tror på dem.
Men når stemmene er talt, forvandles løftene til tomme ord.
Avgifter øker, skoler og sykehus legges ned, lokalsamfunn tappes for makt, og
familier og verdier får svi. Strømpriser skyter i været, skattene stiger, og
hver eneste bortforklaring serveres med falsk oppriktighet: «økonomien er
strammere enn vi trodde», «vi måtte inngå kompromisser», «internasjonale
avtaler binder oss». Vi ser det på storting, Fylkesting og også i de fleste
kommunestyrene. Gang på gang. Dette er ikke uflaks – det er hykleri på systemnivå.
Eksemplene er uendelige: Partier lover lavere strømregninger
– folket får rekordregninger. De lover lettere skattebyrder – folket får
skjulte avgifter. De sier de vil styrke distriktene, men stemmer for
nedleggelser og sentralisering. Og mens folket skriker etter endring, smiler
politikerne og later som de lytter – før de gjør nøyaktig det motsatte.
Men makta stopper ikke der. Pressen, som skal være
demokratiets vaktbikkje, fungerer som dørvakt for status quo. Nye partier, nye
stemmer, nye ideer – de blir ignorert, latterliggjort eller holdt ute av
rampelyset. Resultatet er nærmest et «teater», der folket får følelsen av
demokrati, mens «maktkartellet» fortsetter å styre som de vil.
Norge ble bygget på fellesskap, lokalt ansvar og respekt for
familien. Disse verdiene forvitrer foran øynene våre, mens styringspartiene
hever stemmen og lover å «ta dem tilbake». Hver gang vi tror på dem, blir vi
lurt på nytt. Hykleri, ja det grenser faktisk til hån.
Vi i Pensjonistpartiet nekter å spille med i dette spillet.
Forandring kommer ikke av seg selv. Nye krefter må slippe til på Stortinget –
politikere som faktisk stemmer som de lover. Men det krever at velgerne ser
gjennom fasaden, nekter å la seg manipulere, og tør å stemme for en faktisk og
ekte endring.
Spørsmålet er enkelt: Vil du fortsette å være tilskuer i
dette «teateret» – eller vil du rive ned «scenen», og slippe til de som faktisk
mener alvor? PP har vist at vi våger, tør og evner, og at vi bryr oss. Som
toppkandidat for Pp Sør-Trøndelag er jeg klar og resten av Pp følger mer enn
gjerne etter. Om du vil: Tiden er inne å skifte enkelte ut, flere synes å være
utgått på dato.