Ny giv for bevaring, forskning og formidling av arven etter Johan Falkberget

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sin tale ved åpninga av Nora-dagene på Røros i august påpekte direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, at som tidligere gruvesamfunn har Røros en spesiell aura. Hun sa:

«Dokk tenke på Kongsberg og da tenke dokk på Christian Kvart. Om dokk tenke på Løkken, så tenke dokk på etableringa av Orkla som konsern og Christian Thams. Dokk tenke på Røros … då tenke dokk på en by og en plass med arbeidera og arbeideren sin historie. … og kæm er det som har gjort at vi tenke på … gruvearbeideren på Røros. Det er kunsten, det er Falkberget sine bøker … Falkbergets diktning har blitt Røros.»

Og med Røros som diktningas landskap og med den konsekvente arbeidersynsvinkelen, ble Falkbergets kunst en nordisk og internasjonal aktør.

Bevaringa, forskninga og formidlinga av Johan Falkberget og hans diktning er en viktig oppgave. Fra slutten av 1980-tallet ble store deler av denne oppgaven lagt til Røros kommune: bevaring og vedlikehold av Ratvolden/Trondalen – Falkbergets oppvekststed og senere bolig – og formidling av hans kunst og liv.

I de om lag 40 årene som er gått siden dette skjedde, er det blitt gjort en stor innsats, mye basert på dugnad, for å oppfylle denne store forpliktelsen. Falkberget-ringen og Røros kommune har vært de tyngste aktørene.

Men det er blitt stadig mer tydelig at dette organisatoriske grunnlaget er for svakt. Røros kommune er en fattig kommune og det er grenser for hva dugnadsinnsats kan løse. Bevaring, forskning og formidling av Johan Falkberget og hans diktning trenger en fornyelse.

Jeg har gått gjennom det som skjedde på 1960- og 1980-tallet mellom stat og Falkberget og hans etterkommere. Det er en dokumentasjon av prosessen som førte til at Røros kommune ble sittende med hele ansvaret.

I dette materialet kommer det fram at det var andre løsninger enn den som ble resultatet. En avdelingsleder i Kulturdepartementet skriver i november 1985 at « … fra et faglig synspunkt er det naturlig at Ratvolden/Trondalen legges under Rørosmuseet». En slik inkorporering vil medføre «årlige uttellinger fra statens side» fordi museet er med i den statlige tilskuddsordninga. Men på grunn av «konflikten mellom på den ene siden Rørosmuseet og på den andre siden Olavsgruva kan dette være et problematisk punkt nå».

Jeg mener vi bør legge denne modellen til grunn for en fornyelse av Falkberget-arbeidet. Den gamle konflikten eksisterer ikke lenger, et statlig støttet museum vil være et sikrere fundament for en langsiktig virksomhet. Rørosmuseet har allerede en høyt kvalifisert faglig stab innen vedlikehold og formidling, men denne har nok behov for forsterking med nye oppgaver. Og museet trenger også faglige medarbeidere som har Falkberget-forskning og formidling som dedikerte oppgaver.

For at dette skal bli en realitet må alle gode krefter trå til!