Køene er ikke kortere – men flere får nei til psykisk helsehjelp.
Stortingskandidat Ingvill Dalseg, Høyre og Hedda Bellsli Reinskou, Høyre
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Svimlende
16–22 prosent av den voksne befolkningen har en psykisk lidelse, og omtrent
halvparten av oss vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet (kilde: FHI).
Psykiske plager er også utbredt blant barn og unge, og kan få store
konsekvenser for utvikling og livskvalitet. Dette må vi snakke mer om, og vi må
sørge for at både unge og eldre får hjelp i tide.
Tall
fra Folkehelseinstituttet viser en dramatisk utvikling. Etter regjeringsskiftet
i 2021 har andelen som ber om hjelp innenfor psykisk helsevern, men fått nei,
økt med hele 40 prosent på fire år. Tall fra St. Olavs for 1. tertial 2025,
viser at hele 1091 pasienter ble avvist (37 %). Det er 1091 personer som ber om
hjelp for å mestre sin psykiske psyke – men har fått nei! Når Arbeiderpartiet
hevder at ventetiden går ned, unnlater de altså å nevne at langt flere får
avslag. Køene er ikke nødvendigvis kortere – det er bare flere som aldri får
stå i dem.
Slik
ønsker ikke vi i Høyre at folk skal ha det. Det høye antallet avvisninger viser
at vi må øke kapasiteten for å sikre bedre og riktig hjelp. Vi vil sørge for at
alle kommuner har lavterskeltilbud innen psykisk helse, inkludert forebyggende
og spesialisert hjelp for personer med spiseforstyrrelser. Eksempelvis er
ventetiden for et barn med spiseforstyrrelser ved St. Olavs hospital opptil ti
uker (kilde: Helse-Norge). Ti uker er altfor lenge å vente for en familie i
krise.
Psykiske
helseplager er like viktige som fysiske. I dag er dette en av hovedårsakene til
at folk faller utenfor arbeidslivet. Vi vil derfor øke kapasiteten for både
døgn- og dagbehandling, og heve aldersgrensen i psykisk helsevern for barn og
unge fra 18 til 25 år. Gjennom dette vil vi sikre at de med psykiske
helseplager får god hjelp så tidlig som mulig. Når ventetiden i det offentlige
er for lang, må vi kunne ta i bruk ledig kapasitet hos private og ideelle
aktører. Da er det ikke lommeboken som skal avgjøre om du får rask hjelp eller
ikke.
Retningsvalget
vi står overfor, er avgjørende: Skal vi fortsette med en politikk der køene ser
kortere ut på papiret fordi flere får avslag, eller skal vi bygge et system som
sikrer at folk får hjelpen de trenger, når de trenger den? For oss i Høyre er svaret
klart; Ingen skal måtte stå lenge i kø når hjelpen finnes.