Fra partybåt i Oslofjorden til egen vin i Haltdalen

– Det er ingen forskjell på fruktvin og sider i Norge, så jeg kommer til å lage en sider fordi jeg på sikt har lyst til å selge den fra gårdsbutikken min. Den tradisjonelle sideren er knusktørr, akkurat som denne, og uten kullsyre, sier Pedersen Strømsmo og viser fram ei lita flaske av den nye sideren.

Solbær og bryggeri

Vi sitter på stua på Langlete Gjestehus, et par kilometer før du kommer til Midtre Gauldal kommune, om du er på tur nordover. Fra stua kan du i praksis kaste marken eller flua rett ut vinduet og uti Gaula, som renner lystig forbi. I motsatt retning, på andre sida av huset, finner du et ganske utypisk jorde for rørosregionen, men litt mer vanlig i Haltdalen.

– Jeg har et jorde på ni mål i en veldig bratt bakke, og jeg har lyst til å bruke den jorda til noe. Også har jeg en litt morsom, sammensatt og rar bakgrunn, men kan ingenting om jordbruk, så jeg må gjøre noe som jeg får til med mine kunnskaper, sier Pedersen Strømsmo.

Hun har allerede gått til innkjøp av minigraver og begynt prosessen med å lage avsatser på jordet. Planen er å gå til innkjøp av solbærbusker som på sikt skal gi avling nok til å etablere eget bryggeri på Langlete.

En bil i Ålesund

Om bakgrunnen til Pedersen Strømsmo er morsom og sammensatt, er veien hun tok fra Troms til Langlete omtrent likedan.

– Det startet med at jeg kjøpte en bil i Ålesund, sier hun, ler og kikker ned i gulvet.

Den gang bodde hun i Tromsø og måtte kjøre den lange veien sørover for å hente bilen.

– Også har jeg noen venner fra Dalsbygda, som jeg møtte i Kina, som jeg kjørte innom. På veien fra Dalsbygda til Ålesund kjørte jeg forbi her og så et bittelite til salgs-skilt. Jeg skulle uansett flytte da, men jeg hadde ikke tenkt å flytte hit, sier hun.

Likevel fant hun fram telefonen, tok en telefon til daværende eier og fikk ordnet visning på turen tilbake.

– Jeg kikket rundt her, og det jeg så var fantastisk. Jeg klarte liksom ikke legge fra meg plassen, sier hun.

Riktig rekkefølge

Etter noen måneder hadde hun ordna både jobb, lån og ny plass å bo.

– Jeg hadde en slags plan om å drive gjestgiveriet, men det har ikke vært veldig innbringende, sier hun og forteller om fisket i Gaula, som har vært dårlig de siste årene.

Ikke alt gikk etter planen for henne i starten, ei heller med jobben.

– Da jeg kjøpte Langlete gjestegiveri gjorde jeg ting i riktig rekkefølge for første gang i mitt liv. Jeg ordnet jobb og lån før jeg fant meg sted å bo. Så forsvant jobben i coviden, stillinga ble borte før jeg rakk å tiltre. Da hadde jeg kjøpt dette huset, så det var ikke bare å backe ut. Det jeg lærte er at jeg aldri skal gjøre ting i riktig rekkefølge, sier hun og ler.

Igjen måtte hun finne seg jobb i det som hadde blitt hjemkommunen, Holtålen.

Møbelsnekkerlærling

Hun gjorde det ikke vanskeligere enn at hun søkte på en ledig stilling som møbelsnekker i Ålen.

– Jeg så de søkte etter det, så jeg ringte og spurte om de hadde lyst på en lærling. Jeg sa jeg er god på mye, jeg lærer fort, men jeg kan ikke møbler, selv om jeg har drevet med snekring tidligere. Det endte med at jeg var lærling der i ett år, sier Pedersen Strømsmo.

Så kom strømkrisa, med skyhøye strømpriser.

– Det var spennende, for da hadde jeg plutselig strømregninger som var større enn min utbetalte lønn. I dette huset er det mange kvadratmeter og rør overalt, så jeg kan ikke bare slå av varmen. Dermed måtte jeg begynne å tenke.

Jobb på partybåt

Hun måtte slutte i jobben som møbelsnekkerlærling og finne noe annet. Denne gangen fant hun løsningen utabygds, som mange andre i Holtålen har gjort før henne.

– Nå må jeg tjene penger, tenkte jeg. Jeg har fagbrev som motormann – eller skipsmotormekaniker heter det nå, men jeg liker motormann bedre – og kan bo her og jobbe på havet. Det går, sier hun.

Som sagt, så gjort. Hun tok hyre på båt.

– Jeg begynte å jobbe på en partybåt i Oslo. Det var en gammel seilbåt med full fest, og det var skikkelig artig, sier hun.

– Er det virkelig en båt folk drar til for å ha en skikkelig fest?

– Ja, de leier hele båten, som tar 350 gjester, så de kan ha ganske mye fest.

Det var her, på partybåten, at det første frøet til bryggeriet i Haltdalen ble sådd.

Fra partybåt til kapteinjobb

Selv om det bare var en sesongjobb, ble det ruta hennes tilbake til sjøen, og partybåten var arnestedet til idéen om å starte med brygging.

– Det var noen som begynte å snakke om litersprisen på mjød på et tidspunkt, og da fikk jeg plutselig veldig lyst på egne bier og lage mjød selv, sier Pedersen Strømsmo.

Det dukket også opp en annen tanke.

– Jeg har hatt forskjellige jobber siden partybåten, men det var der jeg fant ut at jeg skulle bli kaptein. Nå er jeg blitt overstyrmann og jobber som det på en servicebåt, sier hun.

Servicebåten driver med avlusing av fisk i merder på trøndelagskysten.

– Vi går mellom forskjellige anlegg, stort sett ute ved Frøya, Hitra og litt på Smøla. Vi vasker fisken på ett anlegg, og så flytter vi oss til neste, forklarer Pedersen Strømsmo.

Brygger vin på fritida

Arbeidet innebærer lange dager, men det er og rikelig med fritid mellom slagene.

– Jeg er tre uker på og tre uker av, sier Pedersen Strømsmo.

– Hva gjør du her i friukene?

– Da brygger jeg vin, sier hun med et stort smil.

Idéen hadde hun, som sagt, tatt med seg fra partybåten. Hun startet med noen få flasker og lyktes med å få fram de riktige smakene allerede i prøveproduksjonen.

– Til første runde med vin kjøpte jeg et sånt Europris-sett bare for å se om jeg klarte å lage noe som var drikkende. Jeg måtte jo begynne en plass, for jeg hadde ikke gjort det før, sier hun.

– Hvordan gikk det?

– Det ble veldig mye god vin, sier hun og ler.

God vin inspirerte til mer vin.

200 liter vin

Hun investerte i mer utstyr og økte produksjonen noe i runde to. Denne gangen satt hun plutselig igjen med 200 liter vin.

– Jeg drikker ikke selv, så jeg har hatt noen fester og vært ivrig med å gi det bort, sier hun.

Siden ble det eksperimentering med både utstyr, råvarer, karbonering og mer for å få akkurat riktig smak. Siste steg i prosessen før hun snart lanserer et eget produkt, var å gjøre om badet i andreetasjen til bryggeri og kjøpe inn to 250-liters tanker for brygging.

– Mattilsynet har godkjent badet mitt til bryggeri, og jeg har fått godkjent det ene soverommet som lager. Begrensninga i produksjonen ligger egentlig i de tre bjelkene som bærer badet, sier hun og peker opp mot taket i stua.

Nå var det kun to store problemer igjen å løse. Det ene var at hun måtte kjøpe inn alle råvarene fra andre steder i Norge.

Solbær i 27 graders helning

Løsningen fant hun på det ni mål store – og gørbratte – jordet rett over veien. Der kunne hun dyrke sine egne råvarer.

– Det første jeg måtte gjøre var å finne en plante som jeg kjenner til, og da ble jeg begrensa til arter som vokser i Nord-Norge, for jeg kommer derfra. I og med at jeg jobber på havet, kan det ikke være noe jeg må passe på hver dag. Jeg tenkte på epler, men det er for kaldt her, også ønsket jeg å drive økologisk. Først tenkte jeg på rips, men jeg fant fort ut hvor slitsomt det er å høste rips, for jeg kan ikke bruke maskiner i 27 graders helning. Så til slutt landet jeg på solbær, sier hun.

De neste årene må hun imidlertid fortsatt kjøpe solbærene fra andre solbærbønder. Det tar nemlig fire år før solbærbuskene begynner å produsere større kvanta. Innen den tid håper hun at produksjonen er flyttet ut av huset.

Bryggeri i garasjen

Det siste problemet hun må løse, er å øke produksjonen. For å få til det, er planen simpelthen å flytte bryggeriet over i neste bygg.

– Nå starter jeg bedriften på badet, og så har jeg planer om å flytte ut i garasjen, sier hun.

Når hennes egne solbærplanter begynner å få bær, kan hun med enkel teknikk egenhendig høste hele jordet i løpet av én dag eller to. I garasjen skal hun ha egne fryserom for bærene. Etter å ha blitt fryst ned, trenger ikke solbær behandles mer før de brukes til brygging. I det som i dag er en garasje, blir også selve bryggeriet, med store ståltanker der solbæra gjæres; tapperi og vinkjeller i kjelleren.

– Håpet er at Innovasjon Norge skal gi meg litt i støtte og hjelpe meg med å bygge om garasjen slik at jeg får et større bryggeri, sier hun.

Tanken med det nedskalerte bryggeriet hun har bygd opp i huset, er å etablere et produkt hun kan selge i mindre skala.

– Innovasjon Norge blir mer ivrig når du har et produkt som er klart og som selger, der det eneste som mangler er investeringskapital som gjør at du kan produsere mer, sier hun.

4,5 tonn solbær

Å gjør om en garasje til bryggeri er ikke direkte billig. For å kutte kostnader, ønsker hun å gjøre en del av jobben selv. Derfor har hun tatt en ny grad på si.

– Jeg har én bachelorgrad i kinesisk og én i kung fu, nesten et fagbrev som møbelsnekker og fagbrev som motormann. Nå går jeg på fagskole for å bli ordentlig kaptein, og snart er jeg ferdig med byggingeniørgraden, sier Pedersen Strømsmo.

For å selge vinen lener hun seg nok en gang på den mangslungne bakgrunnen.

– Jeg har jobba mye i reiseliv og uteliv tidligere, og har mange kontakter der. Så langt har jeg fått veldig gode tilbakemeldinger når de har fått smake vinen, sier hun

På sikt er målet å ha én fast ansatt som kan holde et øye med produksjonen i garasjen og drive utsalg der.

– Jeg har jo et teoretisk innhøstingspotensial på 4,5 tonn solbær på jordet, og et normalår vil ligge tett oppunder fire tonn, sier hun.

– Hvor mye vin får du fra det?

– Mye, veldig mye, sier hun med et smil.