Slik fungerer kirkevalget

Det er valgår. Lokalpolitikere er synlige på stand i en gate nær deg. Mens du har gått gatelangs eller til ditt foretrukne kjøpesenter, har du kanskje også notert deg noe annet, nemlig reklamekampanjen for kirkevalget. Ja, ikke at det ikke har vært kirkevalg før, men det har aldri vært like synlig på reklameboards og annonseplass på nett og TV som nå. 

Kirkevalget består egentlig av to valg. Alle medlemmer av Den norske kirke som er 15 år eller eldre har stemmerett og kan bruke denne til å velge medlemmer til styrende råd på to nivå. 

Lokalt skal det velges nye menighetsråd. Menighetsrådet opptrer på vegne av lokalmenigheten, og jobber sammen med sokneprest og andre kirkeansatte for å fylle kirkehusene med aktivitet og innhold. De tar ansvar for rammene for gudstjenestefeiringen, lager andre større og mindre samlinger for folk i alle aldre, og legger til rette for at barn og unge kan møtes på trygge arenaer for å vokse som mennesker og lære mer om kristen tro og praksis. 

Kort sagt: Hver gang noe skjer i en kirke nær deg, er det menighetsrådet som står ansvarlig. Menighetsrådet velger også medlemmer til kirkelig fellesråd, som har ansvar for kirkebygg, kirkegårdsanlegg og kirkekontor. 

Til menighetsrådsvalget foreligger det som hovedregel bare en liste over kandidater i prioritert rekkefølge. Under kirkevalget kan du levere listen urettet, eller du kan gi inntil tre personstemmer til kandidater på listen. Du kan også føre opp andre kandidater dersom du ønsker det. De kandidatene som får flest stemmer blir faste medlemmer i menighetsrådet de neste fire årene. Det er godt både for råd og menighet om de har et solid votum. 

Det andre valget er et regionalt valg, nemlig valg av medlemmer til bispedømmeråd. Bispedømmerådene i landet utgjør til sammen Kirkemøtet, som tar store og viktige beslutninger på vegne av Den norske kirke som helhet. I tillegg er bispedømmerådet, i samarbeid med biskopen, arbeidsgiver for blant annet prester, og har ansvar for strategiarbeid for bispedømmet og faglig utvikling for kirkeansatte. Dette er også viktige oppgaver. 

Valget til bispedømmeråd ligner mer på andre politiske valg enn det menighetsrådsvalget gjør, ettersom det her foreligger flere lister med kandidater som representerer ulike kirkepartier. Når du avgir stemme, må du derfor først velge hvilken kirkepolitisk liste du vil gi din stemme til. Så kan du gjøre endringer på stemmeseddelen, som å gi personstemmer eller føre opp kandidater fra andre lister, før du leverer lista i valgurna. 

Kandidatene går til valg på ulike program. Selv har jeg, som mange vil vite, representert det progressive kirkepartiet Åpen folkekirke i Kirkemøtet en periode. Partiet fikk blant annet gjennomslag for en ny og inkluderende linje i kirkas LHBT-arbeid. Ikke alle var enige i dette. Partiet Bønnelista oppsto som en reaksjon på Åpen folkekirkes linje. Partiet Frimodig kirke står også for en mer konservativ linje i en del spørsmål. Til slutt har vi Nominasjonskomiteens liste, som egentlig ikke har noe felles program. Planlegger du å gi din stemme til denne lista, bør du sette deg inn i hva de ulike kandidatene står for og være nøye med hvem du gir din personstemme til. Her vil nemlig antallet stemmer til lista være avgjørende for hvor mange kandidater de kan få inn i bispedømmerådet, mens personstemmene på lista blir avgjørende for hvem av kandidatene som faktisk kommer inn. Og kandidatene kan være svært ulike.

Uansett hvem du planlegger å stemme på: Du kan forhåndsstemme på kirkekontoret, eller digitalt på kirkevalg.no. Jeg gjorde det siste selv her om dagen, og det var både enkelt og kjapt unnagjort, inkludert pålogging med Bank-ID. Det kan absolutt anbefales. Godt valg!