Reagerer sterkt på orienteringsnekt:
Signaliserer at enkelte stemmer ikke ønskes i den offentlige samtalen
Illustrasjonsfoto: Nils Kåre Nesvold
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Demokratiske prinsipper og likebehandling må være bunnplanken – også i motorferdselspolitikken
Diskusjonen om vinterløyper og kommunestyrets avvisning av orientering fra Vinterled AS handler om mer enn scooterkjøring. Det handler om demokrati, likebehandling og hvordan kommunen utøver sitt ansvar etter norsk lov.
For i dag er situasjonen paradoksal: Du kan ikke kjøre snøskuter over et islagt vann – et av de mest skånsomme og trygge underlagene i hele naturen. Men straks isen forsvinner, får du ubegrenset tillatelse til å kjøre motorbåt hele døgnet, hele sommeren, ja hele året om det så skulle være, uten krav til formål eller hensyn til naturbelastning. På kysten er rekreasjonskjøring helt fritt, uansett om det er nytte eller ren lek.
For hytteeiere uten vei blir forskjellsbehandlingen enda tydeligere. I vinterhalvåret har de i praksis svært begrenset tilgang til egen eiendom: Maks seks turer, kun ved dokumentert behov, sledekrav og forbud mot persontransport. Samtidig kan hytteeiere med vei kjøre fritt, ubegrenset og hele året. Dette er nettopp den typen ulikhet Grunnloven § 98 advarer mot: Usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling mellom innbyggere.
Motorferdselloven §§ 3 og 6 skaper denne ubalansen. Den åpner for full motorferdsel om sommeren, mens vinterbruk – selv på islagt vann – strupes nesten helt. Når regelverket slår så ulikt ut, må det kunne forklares. Naturmangfoldloven krever at belastning vurderes ut fra kunnskap, samlet påvirkning og forholdsmessighet. Da er det vanskelig å se hvordan fri båttrafikk anses uproblematisk, mens en scooter på is regnes som et miljømessig uakseptabelt inngrep.
I tillegg kommer kommunens plikt til å sikre god og demokratisk saksbehandling. Forvaltningsloven § 17 stiller krav om at en sak skal være «så godt opplyst som mulig», mens plan- og bygningsloven kapittel 5 forplikter kommunen til reell medvirkning og åpenhet. Når et initiativ som har jobbet med sin sak siden 2016 (og andre før den tid) nektes en orientering, ikke på grunn av sakens innhold, men fordi det omtales som «reklame», brytes disse grunnleggende prinsippene. Det svekker tilliten til prosessen og signaliserer at enkelte stemmer ikke ønskes i den offentlige samtalen.
Dette handler til syvende og sist ikke om én scooterløype. Det handler om hvilke prinsipper som skal gjelde for innbyggere og næringsliv på Røros. Demokrati betyr at alle skal kunne høres. Likhet for loven betyr at reguleringer skal være saklige og proporsjonale. Forvaltningsskikk betyr at kommunen ikke skal stenge døren for dem som ønsker å bidra. EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon) — Protokoll 1 art. 1 (eiendomsrett) sier at innbyggerne skal ha reell tilgang til å bruke egen eiendom, og statlige inngrep må være forholdsmessige.
Hvis noen hytteeiere har ubegrenset tilgang (vei), mens andre får seks turer og i praksis mister vinteradgang, er spørsmålet:
Er dette et forholdsmessig inngrep i eiendomsutøvelsen?
Når noen innbyggere får ubegrenset tilgang til egen eiendom året rundt, mens andre i praksis mister sin vintertilgang, er det legitimt å stille spørsmålet: Er dette rimelig? Er dette forholdsmessig? Er dette i tråd med Grunnloven, EMK og god forvaltning?
Svaret bør engasjere langt flere enn dem som kjører scooter.
