Matjorda – vår livsforsikring

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hva som ligger under føttene dine? Jorda vi går på er ikke bare jord. Den er et resultat av tusener av år med samspill mellom berggrunn, klima, vann, planter, dyr og mennesker. Vi er de eneste som kan endre jorda på et øyeblikk, og konsekvensene av slike inngrep står igjen for all ettertid 

Verdens jorddag

5. desember markerer FN Verdens jorddag. Årets tema er «Sunn jord for sunne byer» – en påminnelse om hvor viktig jordsmonnet er for både matproduksjon, klimatilpasning og livskvalitet.

Det er ikke tilfeldig at den mest fruktbare matjorda ligger rundt byene. Etter at isen trakk seg tilbake, ble næringsrik jord liggende igjen i lavlandet. Menneskene bosatte seg der tilgang på mat og vann var best. Derfor ligger Trondheim, Steinkjer og mange av Trøndelags tettsteder midt i noen av landets mest produktive jordbruksområder.

Knapp og ikke fornybar ressurs

Norge har svært lite matjord. Kun tre prosent av landarealet er dyrket mark, og bare en prosent egner seg til matkorn. Samtidig er det nettopp dette arealet som er under størst press. Når matjord bygges ned, mister vi noe som ikke kan erstattes. Det øverste, humusrike jordlaget bruker flere tusen år på å dannes.

Og jorda er langt mer enn noe planter vokser i, den er et levende økosystem der minst en fjerdedel av verdens arter lever hele eller deler av livet sitt.

Matjord som beredskap

Erfaringene fra 2. verdenskrig viser hvor sårbare vi er når forsyningslinjer brytes. Folk dyrket alt som kunne dyrkes, til og med i Slottsparken i Oslo. Mat er et grunnleggende behov som må dekkes hver dag. Med en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent er Norge avhengig av stabile leveranser utenfra. Når matjord bygges ned, svekkes beredskapen ytterligere, noe krigen i Europa og global uro de siste årene har gjort smertelig tydelig.

Trøndelag – Norges matfat under press

Trøndelag er et av landets viktigste matkamre og står for 23 prosent av Fastlands-Norges matproduksjon. Samtidig er bare fire prosent av fylkets areal dyrket mark.

I 2024 ble 641 dekar dyrket jord omdisponert i Trøndelag. Melhus var kommunen som omdisponerte mest matjord, både i fylket og i landet. 317 dekar jord ble omdisponert, hovedsakelig til boligbygging og samferdselsprosjekter som E6. Til sammenlikning ble det omdisponert 2 499 dekar dyrka jord i hele Norge samme år, det laveste nivået på 50 år. Trøndelag topper dessverre statistikken. Dette kan delvis forklares med at våre byer og tettsteder med befolkningspress, utviklingsbehov og krav til infrastruktur ligger kant-i-kant med jordbruksarealer. I tillegg har mange kommuner mye dyrka jord liggende inne i gamle arealplaner. Framover må eventuell bygging på dyrka jord begrenses til helt nødvendige prosjekter av svært stor samfunnsmessig betydning.

Kommunene tar viktige grep

Kommunenes planer viser at presset på matjorda fortsatt er stort. I Trøndelag er det i dag satt av rundt 21 000 dekar dyrket mark til utbyggingsformål i arealplanene. Til sammenlikning kan én dekar god kornjord produsere råvarer til omtrent 1 000 brød hvert år. Dette illustrerer hvor verdifull matjorda er, og hvorfor nedbygging av dyrket mark er en betydelig utfordring for jordvernet framover.

Flere kommuner har begynt å ta grep. Trondheim kommune har tilbakeført deler av dyrkamarka i sin nye kommuneplan i tråd med statlige og regionale føringer. Beslutninga har skapt både engasjement og rettssaker, men bidrar til å sikre arealer for framtidig matproduksjon.

Det er også viktig å understreke at mange kommuner i Trøndelag gjør et godt arbeid for jordvernet. Flere har strammet inn arealbruken, redusert planlagte utbyggingsområder og styrket hensynet til jordressursene.

Kommunenes nøkkelrolle

Kommunene forvalter arealene gjennom sine planer. De avgjør hva som skal bygges ned, og hva som skal bevares. Staten og fylkeskommunen skal ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser når kommunene går utenfor rammene.

Jordvern må veie tyngre enn kortsiktige utbyggingsinteresser. Arbeidet med å tilbakeføre urealiserte utbyggingsområder til LNFR-formål er avgjørende for å sikre framtidig matproduksjon. Når Statsforvalteren fremmer innsigelser mot utbygging av matjord fra gamle planer, handler det ikke om omkamp, men om å følge dagens nasjonale føringer og den beredskapssituasjonen vi nå står i.

Landbruk i hele landet – en forutsetning for beredskap

I Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9, 2024-2025) slår regjeringa fast at et landbruk i hele landet, økt selvforsyning, beredskapslagring av korn og et sterkt jordvern er grunnleggende for nasjonens trygghet.

I deler av Trøndelag er det ikke nedbygging, men gjengroing, som truer matproduksjonen og jordressursene. For at driveplikten skal fungere, må rammebetingelsene gjøre det mulig å drive arealene. I beredskapssammenheng er gjengrodd jord ikke en ressurs.

Valget vi må ta

Matjorda er vårt arvesølv og må brukes til matproduksjon. Som nasjon har vi et ansvar for å kunne produsere mat til egen befolkning. For å lykkes må vi ta vare på jordbruksarealene der de faktisk ligger, tett på der folk bor.

Vi har ressursene og kunnskapen. Nå kreves vilje.

Jordvern er ikke et hinder for utvikling. Det er samfunnssikkerhet for oss som lever i dag og de som kommer etter oss. 

Hvis du vil vite mer om hvorfor det er viktig å ta vare på jordbruksarealene våre, anbefaler vi å lese NIBIO’s Ti bud for jordvern.

Ti bud for jordvern og jordvernfakta – NIBIO