Helse Midt-Norge og rehabilitering på anbud
Unicare Røros
Cecilie Bergan Stuedal
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Helse Midt-Norge velger å kutte midler til spesialisert rehabilitering. Det rammer tilbudet til kreftpasienter i landsdelen vår. Nå må politikere på banen.
Helse Midt-Norge velger å kutte midler til spesialisert rehabilitering. Det rammer hele rehabiliteringsfeltet i vår helseregion. Unicare Røros står derfor i en krevende situasjon etter siste anbudsrunde. Den økonomiske ramma er betydelig redusert, og kreftrehabiliteringstilbudet, som vi har bygd opp siden 2008, blir overført til andre leverandører. Vi får nye delytelser, men det endrer ikke hovedbildet: Et fagmiljø som har brukt nesten to tiår på å utvikle et spesialisert, tverrfaglig tilbud, blir borte.
Kreftrehabiliteringen på Røros er ikke et tilfeldig utviklet program. Det er resultat av systematisk arbeid i tett samarbeid med NTNU, St. Olavs hospital, CaReScreen og vår egen brukergruppe. Kompetanse og struktur er utviklet lag for lag, med kvalitet som styrende prinsipp. At helsetjenester er på anbud, er utfordrende i seg selv. For fagmiljøene skaper det uforutsigbarhet, og gjør det vanskelig å planlegge langsiktig.
Nettopp usikkerhet og uforutsigbarhet er temaer vi jobber med hver dag i våre rehabiliteringsforløp. Det oppleves belastende. Nå kjenner både pasienter og ansatte på konsekvensene.
Vi står mest sannsynlig foran en nedbemanning og en omstilling ingen av oss ønsker. Et høyt faglig vurdert tilbud, rangert som beste kvalitet av HMN selv, er nå valgt bort. Det er derfor krevende å forstå hvorfor tilbudet legges ned. Dette er ikke første gang Unicare Røros opplever en slik situasjon. I forrige anbudsrunde mistet vi rehabilitering for sykelig overvekt, også den gangen et robust og veletablert tilbud. Gjentakelsene gjør det vanskelig å se en tydelig linje i prioriteringene, og gjør det utfordrende å planlegge langsiktig.
Røros-modellen løftes fram i rehabiliteringsfeltet som et forbilde. Spørsmålet er hva denne anerkjennelsen betyr når fagmiljøet faktisk bygges ned i praksis. Å utvikle et sterkt, stabilt og spesialisert rehabiliteringsmiljø krever år med faglig utvikling, forskning, samarbeid og kontinuitet. Det verdsettes tydeligvis ikke av vår oppdragsgiver, Helse Midt-Norge.
Vi håper at faglighet, kvalitet og kontinuitet faktisk får reell vekt i framtidige beslutninger. Det betyr alt for både pasienter og fagmiljøer.
