Hans Vintervold er intet offer

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg synes det er flott at bygdefolket på Glåmos stiller opp både for skolen og for sambygdingen Hans Vintervold. Sistnevnte er imidlertid intet offer. Selvsagt er det kjedelig at prosjektet blir forsinket på grunn av en vegstubb, men det er selvvalgt. Når det gjelder innlegget fra glåmosingene, hadde det stått seg bedre om fakta var sjekket.

La fornuften vinne i Vintervollia

Ikke kommunens feil

Vinklinga på innlegget er at Hans Vintervold har blitt urettferdig behandlet. Dessverre er jeg redd for at det ikke stemmer. Årsak Vintervold, følger ikke reguleringsplanen. Søker så om dispensasjon, etter at han har gravd i den rødlistede myra. Det er endog gravd to ganger, uten tillatelse. Dispensasjonssøknaden går ikke igjennom. Så klager Vintervold på dette vedtaket og får medhold i planutvalget. Her gjøres det imidlertid en alvorlig feil. Det foreligger ingen juridisk begrunnelse for vedtaket. Dispensasjonssaker handler om jus, ikke politikk, eller at vedkommende som klager er en kjernekar, eller har vært ordfører for kommunen. En dispensasjonssak skal gis en juridisk begrunnelse. Her er det politiske organet planutvalget, som forsinker en avgjørelse i saken. Ikke administrasjonen i kommunen.

Angrende politikere opphevet sitt eget vedtak

Tid er kostbart

Vi har i disse dager en parallell sak i Farsund kommune. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) fikk innvilget dispensasjon til å bygge ei hytte i vannkanten i skjærgården, som har byggeforbud. Advokat Nikolai Winge uttaler til DN; «en politisk overprøving, helt uten juridisk begrunnelse, er i strid med kravene i loven.» I troen på at det var til hjelp for Vintervold, ber Høyres representant Krogh, om utsettelse av saken, for å bringe nye momenter inn. Dette forsinker saken med ytterligere fire måneder, og ingen juridiske momenter kommer. Håpløst. Tid er selvsagt kostbart for en utbygger og her føler jeg oppriktig med Vintervold. I innlegget skriver heiagjengen at prosessen framstår som unødvendig tungrodd. Den vegen som bokstavelig talt ble valgt, er dessverre både lang og kronglete.

Tiltakshaver har selv bidratt til at denne saken har dratt ut. Dette er ikke kommunens skyld, slik innlegget prøver å framstille det.

Nå er saken sendt over til Statsforvalter for endelig avgjørelse. Dessverre tar trolig det også opp til flere måneder.

Prinsippsak

For meg er denne saken av ren prinsipiell karakter. I bunn ligger lover og regler, samt prinsippet om likebehandling. Om man er kunnskapsminister, tidligere ordfører, samfunnsbygger eller kjernekar, så skal alle behandles likt. Adelen er avskaffet i Norge. Ut ifra reaksjonene på sosiale medier, synes imidlertid mange å mene at noen er likere enn andre. Det skal være lettere å få tilgivelse for noen, enn for andre. Jeg er langt på veg enig i at det isolert er en fillesak, men dersom alle skal gjøre avvik når det gjelder å bryte reguleringsplaner, eller gjøre inngrep i sårbar natur, så er vi veldig ille ute. Det er også noe som heter presedens. Tillater man et avvik, vil det raskt danne nettopp presedens. Like saker må behandles likt. På de gamle telefonkatalogene til Televerket sto det: «Spør først, grav siden.» Det hadde spart tiltakshaver for betydelig bryderi og bekymring. Så må det tillegges at det ikke er tilfeldig hvem du spør.

Bygdedyret

Lokalt engasjement er fint, men jeg håper det ikke er en sambygding, eller beboer i hyttefeltet det siktes til, når følgende skrives i innlegget: «Det er mange her som sitter igjen med inntrykk av at dette ikke hadde blitt en så stor sak, dersom ikke enkelte sterke stemmer hadde ønsket det slik. I små bygder kjenner vi hverandre godt nok til å vite at det finnes enkeltpersoner som driver fram konflikter, og som får med seg større organisasjoner til å trykke ekstra hardt på?» Her skal tydeligvis et «bygdedyr» tas ekstra hardt. Usmakelig og unødvendig. Her rettes baker for smed. At Naturvernforbundet har engasjert seg i saken, på eget initiativ bør ikke overraske noen. Deres oppgaver er nettopp å være vakthund for naturen. Plan og bygningsloven gir en lovmessig rett til å klage om reguleringsplanen ikke overholdes. Høringsprosesser i forkant blir meningsløse om utbyggere gjør som de vil i etterkant. Det er derfor vanskelig å skjønne at Vintervold har blitt urettferdig behandlet. Men at situasjon er vanskelig og lei, har jeg all mulig forståelse for.