Anbudsprosessen står til stryk

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter å ha vært med på å bygge opp rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter på Unicare Røros de siste 14 årene er det både vondt og provoserende å se at HMN fjerner dette tilbudet med et pennestrøk. 

Det er vondt på vegne av mine tidligere kolleger ved kreft-teamet, som har utviklet en kompetanse på området som er nesten unikt nasjonalt. «Rørosmodellen» nevnes svært ofte på nasjonale konferanser og har stor anerkjennelse i fagmiljøer langt utenfor Midt-Norge. I løpet av de 14 årene jeg jobbet på Røros hadde vi besøk av HMN én gang, og i disse dager lurer jeg på om HMN egentlig har kunnskap om det gode arbeidet som gjøres på de private rehabiliteringsinstitusjonene i Midt Norge? Min erfaring er at det ikke er lett å få til en dialog med HMN fordi faglige innspill lett tolkes inn i anbudsprosesser og kamp om midler.

Det er vondt på vegne av de kreftpasientene som ikke lenger vil få tilbudet. HMN er opptatt av brukermedvirkning. Da håper jeg de vil gi seg tid til å lese de tilbakemeldinger senteret har fått fra tidligere pasienter på digitale medier. Kreftforeningen mottar bekymringsmeldinger. Hva sier fagmiljøene på Kreftklinikken, som jeg regner med at HMN har involvert i prosessen? Jeg tror jeg vet svaret.

Får man kreft blir man utfordret på det dypt eksistensielle. Det handler om liv og død. Man går igjennom langvarig og tøff behandling og man skal tilbake til et liv svært ofte preget av alvorlige seneffekter. Under behandling er det aldri snakk om at man ikke skal få den beste behandlinga i form av cellegift og stråling. Alt annet er etisk uakseptabelt, men er det slik at man ikke skal få «det beste tilbudet» når man så skal kjempe seg tilbake i livet? Mener HMN, Helseministeren og våre stortingspolitikere at det skal være slik? Det er et faktisk et helt fundamentalt spørsmål som krever et helt annet svar enn det helseministeren ga i siste spørretime til SV-politiker Haltbrekken.

 «Man må stole på at HMN har gjort de beste vurderinger». Nei, det er ikke sikkert man skal gjøre det, helseminister, fordi disse er preget av den vanskelige økonomiske situasjonen HMN har satt seg i på grunn av Helseplattformen. For meg blir dette en ansvarsfraskriving. Dette på lik linje med at man legger ansvaret for Helseplattformen over på HMN selv om St. Olavs hospital «kneler» som en erfaren overlege sa, under belastninga av et IT-system med store mangler. Ta ansvar! Hva har vi ellers en helseminister til?

Jeg mener at hele denne anbudsprosessen viser fundamentale svakheter. HMN har holdt tilbydere med ansatte på pinebenken i mer enn et år med stadige utsettelser. Jeg mener at de modeller som nå er utformet for framtidas rehabilitering er feil og preget av New Public Management-tankegang og økonomi. Argumentet fra HMN sin side om at flere skal få et tilbud kan ikke dekke over det faktum at man vil spare penger. Er det vegen å gå i en tid hvor flere får kreft og trenger hjelp?

Anbudsprosesser er ikke transparente. Det betyr at vi neppe vil få en forklaring fra HMN på hvorfor man ikke velger «det beste». Mest sannsynlig handler det om små økonomiske forskjeller fra tilbydere som har presset grensene ned mot det økonomisk forsvarlige for drift. Jeg provoseres av uttrykket «vekting» når jeg vet at gode rehabiliteringstilbud kan gi mennesker livskvaliteten tilbake – og dette skjer i et av verdens rikeste land!

Jeg har i en tidligere kronikk i Adressa sitert vår statsminister som i 2019 sa: «Vi må bytte ut «New Public Management» med en tillitsreform – en styring av offentlig sektor bygget på nærhet til brukeren, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte».

 Denne anbudsprosessen står til stryk på alle disse parameterne og viser bare at vi ikke har kommet noe lenger fordi de regionale helseforetakene, etter min mening, har blitt en stat i staten. Da hjelper det lite med oppdragsdokumenter fra statens side, fagre ord og gode intensjoner. I samme kronikk sa ellers vår statsminister at det er viktig å gi våre sykehus gode og effektive IT-løsninger …. Den situasjonen vi står i handler ikke bare om et senter «som er det beste» ikke skal kunne opprettholde et tilbud, men om et valg om verdier. 

Når HMN ikke tar ansvaret, ber jeg våre stortingspolitikere ta ansvar og omgjøre dette vedtaket. Det vil ta år å bygge opp tilsvarende kompetanse. Det har vi ikke tid til!