For frisk til å forstå

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

1. Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i rehabiliteringstjenestene i Norge, med lite forbedring siden 2012 og hovedkonklusjonene er:

Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (sykehus. Rehabiliteringsinstitusjoner)

Samhandlinga mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten fungerer flere steder ikke til det beste for pasientene.

Der det er svakheter i rehabiliteringstjenestene får dette store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

Styringa av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer.

2. Helse Midt-Norge RHF har vedtatt nye retningslinjer for rehabiliteringsfeltet i helseforetaket. Og med bakgrunn i disse retningslinjene har de ført en tidkrevende anbudsprosess i Midt-Norge som oppleves meget utfordrende og uforutsigbar i den forstand at anbudssøkerne hele tiden må forholde seg til justeringer/endringer i kravet til tilbud.

Nå har helseforetaket truffet sin avgjørelse om organisering og geografisk plassering av rehabiliteringsvirksomheten i Midt-Norge.

3. Hva er nytt?

De nye tilbudene har som mål å effektivisere den spesialiserte rehabiliteringa ved å:

o Korte ned på det fysiske oppholdet på rehabiliteringsinstitusjonen

o «Dag med overnatting» som innebærer hjemreise i helgen. Den enkelte må betale for opphold i helgen. Dette kan bety forskjellsbehandling av deltakere

o Tilby poliklinisk dagrehabilitering for hjemmeboende

o Tilbudene reduseres i antall

o Digital rehabilitering i for- og etterkant av oppholdet

Omkalfatring ved at tilbud flyttes (legges ned) mellom rehabiliteringsinstitusjoner

Den spesialiserte rehabilitering ved sykehusene skal bygges ut

 Rådet for personer med funksjonsnedsettelser» har som hovedoppgave å gi råd til myndigheter og beslutningstakere i saker som angår personer med funksjonsnedsettelser. Rådet skal bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra personer med funksjonsnedsettelser i beslutningsprosesser. Dette inkluderer å uttale seg i alle saker som gjelder deres interesser og rettigheter. 

4. Vår vurderinger av anbudsprosessen i Midt-Norge:

Rådet med sine deltakende organisasjoner har ved flere anledninger gitt uttalelser til Helse Midt-Norge i prosessen omkring nye retningslinjene for faglig vurdering av behovet for rehabilitering. Vi har fulgt opp vår lovpålagte oppgave om å påvirke utforminga av helsetjenester.

Vi opplever at disse påvirkningsprosessene er utrolig krevende i form av å gjøre seg kjent med sakene, vurdere betydninga for pasienten og pårørende og danne seg et bilde av hvilke konsekvenser retningslinjene vil ha for kommuner, sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner m.m.

Vi mener å ha gitt gode og vettuge innspill der vi særlig ivaretar hensynet til enkeltmennesket. Da blir det svært utfordrende å oppleve at våre og andres innspill tilsynelatende ikke «når fram». Vi føler at vi blir invitert til å uttale oss om noe som allerede er bestemt. Dette gir grobunn for en mistillit til ledelsesprosessene i Helse Midt-Norge.

For oss kom Riksrevisjonens særdeles kritiske forvaltningsrapport om norske rehabiliteringstjenester siden 2012 som bekreftelse på at vi både har tenkt og uttalt oss fornuftig.

Riksrevisjonens konklusjon: «Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i rehabiliteringstjenestene i Norge, med lite forbedring siden 2012, og anbefaler tiltak for å styrke tjenestene».

Riksrevisjonen foreslår en øking av antall rehabiliteringsplasser, bedre koordineringa mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, oppbygging av kommunal kompetanse (Særlig viktig for de nye planene vil føre til økte rehabiliteringsoppgaver i kommunene)

Vi ber Helse Midt-Norge vurdere følgene av sine forslag til endring. 

En slik vurdering kan ikke ha ensidig økonomisk fokus. Viktigere enn noe er hensynet til brukerens utbytte av tjenesten ved redusert antall døgn i rehabilitering. Dette gjelder både likepersonseffekten og det helsepedagogiske opplegget. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten må gjennom samarbeid finne løsning på rehabiliteringsoppgavene hvor også frivilligheten har en viktig brukerstemme.

Riksrevisjonens viktigste konklusjoner i sin rapport, synes overhodet ikke å ha gjennomslag i prosessen.

Dette gjelder særlig kommunenes rolle innen rehabilitering. Tildeling av anbudsplasser vil føre til nye oppgaver for kommunene som de ikke er rigget for. Anskaffelsesprosessen synes ikke å ta inn over seg Riksrevisjonens kritikk av det manglende samarbeidet innen rehabiliteringsfeltet.

Helse Midt-Norges anbudsprosesser truer desentralisert kompetansebygging.

Velfungerende rehabiliteringsopplegg med særdeles stor deltakertilfredshet, flyttes. Spesialisert/skreddersydd kompetanse knyttet til målgruppa, blir ved et pennestrøk overflødig. Samtidig må det opparbeides tilsvarende kompetanse på andre steder. Dette har preget også tidligere anskaffelsesprosesser! Er dette samfunnsøkonomisk forsvarlig? Og like viktig: Kunnskaps- og erfaringsbasert (opparbeidet) kompetanse er grunnmuren i all rehabilitering. Dette innebærer at anbudsstyrt rehabilitering truer kompetanseutviklinga innen feltet.

Ligger det juridiske og/eller faglige forpliktelser i forvaltninga av rehabilitering som krever større forutsigbarhet for driverne? Og gjøres det vurderinger at de personalpolitiske følgene for de aktuelle institusjonene? Anskaffelsesprosessen legger vansker i vegen for gode ledelsesprosesser hos tilbyderne. Dette kan på sikt redusere kvaliteten i rehabiliteringsarbeidet og vanskeliggjøre utviklinga av et godt samarbeid innen rehabiliteringsfeltet.

Konklusjon: Kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelser, LHL Trøndelag har en klar oppfordring til Helse Midt-Norge:

Sett nyorganiseringa på vent! Gjennomfør en forståelsesbasert revurdering av anskaffelsesprosessen for 2026 med grunnlag i Riksrevisjonens råd og de mange brukerstemmer som er spilt inn i prosessen.