– Han var ikke laget for gåstolen og senga

Jens Hermann Wahl døde 9. mai på sykehjemmet på Øverhagan, 81 år gammel. Med hans bortgang er en institusjon i Rørossamfunnet er borte.

Helt fra barndommen hadde han en sterk dragning mot friluftsliv, og ikke minst hvordan samene levde. Allerede som 15 åring startet han som reingjeter i Valdres. Han fikk etter hvert også en egen flokk. 

Livet ut var kjærligheten til fjellet, reindrifta og jakta til stede. Så sant han hadde anledning, stilte han opp til kalvemerking.

Da han ble rammet av sykdom, kunne han i 2021 fortelle meg at det var første året siden han var 11 år, at han ikke jaktet. Det ble et savn livet ut. Det var rypejakt, elgjakt og hjortejakt. Fiske var også en kjær hobby, som han startet tidlig med. 

Min mor som passet Jens Hermann av og til, kunne fortelle om en usedvanlig aktiv krabat, som skulle utforske det meste. Fra fars haglpatroner, til kjøring med naboens ved med gjetdoning ut i Hyttelva. Fra fire års alderen snakket han i søvne om ørreter og store vak. 

I 1970 tok han over ansvaret for familiens velkjente butikk; Standard i Kjerkgata. Den drev han i 44 år helt fram til over jula i 2014. Standard var en institusjon på Røros. For mange en «merkelig butikk,» som solgte alt fra kioskvarer, aviser, suvenirer, reinkjøtt, molte og rakfisk. Svært mange kom ut av butikken, med noe ganske annet, enn det som var hensikten da de gikk inn. Jens Hermann kunne ordne det meste. 

Da slottet skulle ha orrfugl på menyen, og de trengte 150 orrfugl til en stor middag, var det selvsagt Jens Hermann som ble oppringt. Riktignok ikke fra slottet, men fra Fjellberg i Bygdøy allé. Dit leverte han kantareller, molte ryper og skogsfugl. Var det noen som kunne skaffe det umulige, så var det kjøpmann Wahl på Røros. I løpet av tre dager ble 150 orrfugl skaffet til veie fra hans store bekjentskapskrets i Norge og Sverige. 

En venn av meg jobbet på Svalbard, og de skulle så gjerne ha fått noe rakfisk sendt fra Røros. Det gikk noen dager og da kom det en telefon at en dunk med rakfisk var på veg med SK 707 og kunne hentes prompte på flyplassen neste dag. Det meste lot seg ordne med gode kontakter og en stor dose sjarm. 

Butikken var for mange rørosinger også et sosialt treffsted. Med kjøpet av VG fulgte gode historier og latteren sto ofte i taket. Rakfisk ble også en stor salgsartikkel på Standard. Kvaliteten var kjent over det ganske land. Den som var til eget og gode venners konsum, måtte fiskes i et spesielt vann på Tyin. Jeg jaktet rype på Tyin noen år, og da det kom for en dag at jeg var i slekt med Jens Herman på Røros, var det umulig å få betalt for jaktkortet. «Jakt hvor du vil,» var beskjeden. Det sier litt om hvilken status han hadde. 

Et besøk på Standard var obligatorisk for de fleste hytteeiere og turister. Med et nærmest fotografisk minne, kjente han igjen personer som hadde vært innom butikken for flere år siden, og de ble behørig plassert både i forhold til slekt og bosted. 

Handel med skinn var også en lidenskap. Det er ikke få rev- og mårskinn som har skiftet eier i bakgården på Standard under Rørosmartnan. Røros har tatt store steg som ledende lokalmat-destinasjon. Men den første som trolig løftet lokalmaten fra eget distrikt var Jens Hermann på Standard. Her ble reinkjøtt, rull og elgkjøtt tilgjengelig, lenge før noen snakket om lokalmat. Tips om tilberedning fulgte med på kjøpet. 

Jens Hermann var en utrolig historieforteller. Dessverre har alle historier en slutt. Mine tanker går til familien. Det var faktisk godt at fjellets mann fikk slippe plagene. Han var ikke laget for gåstolen og senga. Hvil i fred, du er fri.