Fruhaugen og arealplan:

– Hva skal man med detaljregulering om alt var avgjort i arealplanen?

BETENT SAK: Fruhaugen-saken har skapt stort engasjement, både blant motstandere og tilhengere av det foreslåtte prosjektet. Innleggsforfatter Per Morten Hoff tilhører førstnevnte kategori.

Trond Haugan

Per Morten Hoff tar i denne kronikken for seg flere utspill og argumenter rundt Røros kommunes arealplan, sett i lys av Fruhaugen-saken.

Per Morten Hoff

Publisert tirsdag 24. oktober 2023 - 14:11

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere politikere har vært opptatt av å fortelle at arealplanen må følges. Tilsynelatende spesielt når det gjelder Fruhaugen. Mange har misforstått, fordi en arealplan sier kun hva som er mulig. Ikke hva man skal, eller må gjøre. Hva skal man med detaljregulering om alt var avgjort i arealplanen?

De som har klamret seg fast til arealplanen, bruker stadig ordet forutsigbarhet som argument. Da må man også stille spørsmålet: Forutsigbart for hvem? For en utbygger som vil tjene store penger, eller for de mange som blir berørt?

Forutsigbarhet

Tiltakshaver Steinar Skjerdingstad er selvsagt opptatt av arealplanen. Han gav i 2017 kommunen opplysninger i offentlig skjema, for om mulig å få sin eiendom inn i arealplanen. Han krysset nei på om området benyttes til beite, og det ble krysset av nei på om tiltaket kommer i berøring med private avtaler relevant for gjennomføring av tiltaket, som vei, hogst, beite og jakt. En tinglyst avtale om beiterett på hans eiendom valgte tiltakshaver ikke å opplyse om. Det samme med at han ikke har veirett. Det kunne jo ha spolert hele planen.

I et intervju i Byggeindustrien 7. juli uttaler Skjerdingstad følgende:

«Jeg er tilhenger av at man skal ha forutsigbarhet knyttet til kommunal planlegging. Hele intensjonen med å vedta en arealdel i kommuneplanen, er for å gi forutsigbarhet for regulanter og forvaltning.»

Men hva med de som blir berørt av tiltaket? Det er en helt vesentlig årsak til at vi har noe som heter Plan- og bygningsloven, nettopp for at utbyggere ikke skal overkjøre berørte parter og generelle samfunnsinteresser.

Skremmende

Eks-ordfører Hans Vintervold hadde rett før valget et innlegg med tittelen «Hytter og arealplan». En erfaren eks-ordfører vet selvsagt at kommunens arealplan kun gir rammer. Men Vintervold skriver følgende:

«Jeg forundres over at det ved politisk behandling av videre utbygging av hytter i kommunen vår, er valgt å se helt bort fra kommuneplanens arealdel.»

Og videre:

«Dette vitner om en mangel på forutsigbarhet som er skremmende».

Vintervold har tydeligvis ikke lest arealplanen. I hans tilfelle som retirert politiker er det tilgivelig. Men det er verre med aktive politikerne som har vært med å vedta arealplanen. Flere har med klar stemme i både leserinnlegg og ikke minst under behandlingen av saken henvist til arealplanen i sin argumentasjon for utbygging av Fruhaugen.

STERKE MENINGER: Per Morten Hoff har engasjert seg sterkt i Fruvollen-saken.

Nytt kommunestyre

De som tviholder på arealplanen og forutsigbarhet, må lese hva som faktisk står der. Når vi nå får mange nye representanter inn i kommunestyret den 26. oktober, er det viktig å minne om hva som står i Kommuneplanens arealdels planbeskrivelse 2019-2029 under kapitelet «Hovedgrep i ny arealplan». På side 16 står følgende:

«Fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder fremfor å åpne nye områder.»

Merkelig at flere av politikerne som var med å vedta planen ikke har fått med seg dette. Det synes jeg er skremmende. Spesielt siden det er snakk om hovedgrep i den nye arealplanen, det vil si de viktigste nye føringene i planen.

Videre heter det i 3.1:

«Fortetting og mer effektiv arealbruk av de arealene man avsetter til byggeområder, er en overordnet føring både fra statlig og regionalt hold.»

Hvorfor kom ikke dette inn i sakens innstilling fra kommunedirektøren når det er en overordnet målsetting i arealplanen ikke å åpne nye områder, samt at tiltaket på Fruhaugen har et arealforbruk langt over normen, noe som kommunedirektøren har påpekt som svært negativt i flere andre reguleringssaker?

Planen til tiltakshaver gir en tetthetskoeffisient på 00,024. I andre saker har både kommunedirektør og statsforvalter fremhevet at koeffisienten bør være minst 0,2. Planbeskrivelsen er ifølge kommunen et overordnet strategisk styringsdokument. Da kan ikke kommunedirektøren avvike fra arealplanen etter eget forgodtbefinnende.

Hovedgrep

Hovedgrep i arealplanen må man holde fast ved. De skal jo ikke detaljreguleres, i motsetning til en konkret utbyggingsplan. I samfunnsdelen som ble vedtatt så sent som 21. september forsterkes hovedgrepet i arealdelen ytterligere. Jeg håper at det nye kommunestyret legger seg dette på minnet. Arealplanen skal være gjeldende for Røros helt fram til 2029.

Massiv motstand

93 personer hadde ved høringsfristens utløp 2. september 2023 signert høringer mot tiltaket og 11 for. Totalt 75 høringer kom inn. Så mange høringer har aldri kommet inn i en reguleringssak i Røros kommune, sies det.

Det forteller det meste om motstanden i Engan/Galåen. 161 personer med tilknytning til bygda hadde skrevet seg på lista mot tiltaket før behandlingen i kommunestyret i juni.

Det blir preg av «Komiske Ali» som påstod at Bagdad har ikke falt, når Ingulf Galåen skriver følgende i sin høring:

«Aksjonsgruppa forsøker å gi inntrykk av at hele bygda er imot prosjektet. Det er på ingen måte tilfelle, over halvparten er for eller nøytral.»

Det er lov med ønsketenkning, men tall er en ganske nøyaktig vitenskap. Det fremgår også av kommunens styringsdokumenter at saker som berører mange interessenter skal vektlegges spesielt.

Både tidligere miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og tidligere kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har bedt norske kommuner om ikke å bruke arealplanen som argument for å nedbygge naturområder med hytter. Gjelsvik klargjorde statusen til arealplanen i Stortingets spørretime:

«Kommunene kan fritt endre arealplanen, uten å komme i noe ansvar.»

Denne saken handler om mer enn Fruhaugen. Den handler om den rollen våre politikere har påtatt seg som ombud for oss som bor og virker i kommunen, hvilke planer som er overordnede styringsdokumenter, og hva slags saksbehandling kommuneadministrasjonen utfører.