Økonomien i Helseplattformen – fakta bak tallene

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helseplattformens økonomi har fått bred dekning i mange medier. Vi forstår at tallene vekker reaksjoner. Økonomien er sammensatt og ikke alltid enkel å forstå. Som selskap har vi et ansvar for å forklare hvordan den er bygget opp. Dette er en investering som angår oss alle, og det er derfor viktig at fakta kommer tydelig fram.

Slik er finansieringsmodellen bygget opp

Helseplattformen AS er et felleseid selskap som leverer én digital journalløsning til kommuner og helseforetak i Midt-Norge. For å finansiere innføringa har både kommunene og Helse Midt-Norge fått statlige lån. Lånene er administrert gjennom Helseplattformen AS, men er knyttet til den enkelte aktør, kommune eller foretak, og deres andel av kostnadene.

Forskjellen ligger i hvordan lånene gjøres opp:

Kommunene betalte hele sin andel da de tok løsninga i bruk, og har dermed gjort opp sin del av statslånet. For kommuner som ikke har valgt å ta Helseplattformen i bruk, omgjøres statslånet til tilskudd. Kommunene bærer dermed ingen økonomisk risiko knyttet til at ikke alle kommuner deltar.

Helse Midt-Norge har valgt en modell der foretakene betaler sin andel over en periode på 18 år fra det første foretaket tok løsninga i bruk, fra 2022 til 2040. Helseplattformen AS fakturerer renter og avdrag gjennom tjenesteavtalene.

Dette innebærer at Helseplattformen AS har hatt store kostnader til utvikling og innføring i helseforetakene, før inntektene er regnskapsført. Det forklarer hvorfor selskapets regnskap viser underskudd og negativ egenkapital i en periode, uten at det betyr at økonomien er ute av kontroll.

Fra 2026 og framover vil regnskapet vise overskudd, ettersom inntektene fra helseforetakene overstiger de løpende kostnadene. Dette er imidlertid ikke overskudd som kan benyttes til økt drift, men til nedbetaling av lån og gjenoppbygging av egenkapitalen i selskapet.

Hva betyr tallene – og hva er kommunens ansvar?

Tall som underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld kan gi inntrykk av økonomisk ubalanse, men for å forstå hva disse tallene faktisk betyr, må de ses i sammenheng med den planlagte finansieringsmodellen.

Som nevnt, har kommunene betalt hele sin andel av innføringskostnaden når de tok i bruk løsninga. Helseforetakene har valgt en nedbetalingsplan over 18 år. Det betyr at Helseplattformen AS har båret store kostnader siden oppstart i 2019, mens største delen av inntektene først kommer i årene framover.

Dette gir utslag i et regnskapsmessig underskudd og negativ egenkapital, ikke fordi pengene er «borte», men fordi inntektene kommer senere enn kostnadene.

Gjelda på 3,4 milliarder kroner består i hovedsak av kostnader til utvikling og innføring for helseforetakene. Den er en del av en planlagt og budsjettert modell, og betjenes gjennom framtidige inntekter.

Kommunene er ikke ansvarlige for denne gjelda, og de skal heller ikke skyte inn mer penger for å dekke negativ egenkapital. Kommunenes økonomiske forpliktelser er avklart og gjort opp. De betaler nå kun et fast årlig beløp for drift, lisenser og videreutvikling, slik som for andre systemer.

Er dette en «pengefest»?

Nei. Helseplattformen er ikke en pengefest, det er et spleiselag. Dette er et offentlig-offentlig samarbeid om en felles investering i en digital infrastruktur for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Det koster å bygge noe som skal bære oss i tiår framover, men det er en nødvendig investering for fellesskapet. Investeringene er store, men planlagte og vi følger utviklinga tett.

Helseplattformens økonomi er forankret i langsiktige tjenesteavtaler med helseforetakene og 34 kommuner. Helseplattformen AS tilpasser driften etter dette.