Inviterer til markering:

– Utdaterte behandlingsmetoder må ikke brukes

BEKYMRET LEDER: Hanne Rimala Herfjord, leder av Røros og omegn lymfødem- og lipødemforening er bekymret.

400 personer i Fjellregionen har behov for en behandling som nesten ingen kan gi.

Publisert

– Dette ønsker vi i Røros og omegn lymfødem og lipødemforening å sette et ekstra fokus på og inviterer derfor presse og befolkningen til en stor markering den 6. mars, skriver Hanne Rimala Herfjord i en pressemelding fra Røros og omegn lymfødem og lipødemforening.

Lymfødem er en sykdom som ofte oppstår som en bivirkning av kreftbehandling. Tre av fire overlever kreft og den rammer de eldre fra 55 år og oppover mest. 

Folkehelseinstituttet (FHI) mener denne sykdommen kommer til å ramme flere enn hjerte- og karsykdommer. Av dem som overlever vil 17 prosent av dem utvikle lymfødem. Det vil gi flere pasienter med lymfødem. De trenger fysioterapibehandling for å holde seg friske resten av livet. Dette kan være en utfordring for kommuner som ikke har fagutdannede fysioterapeuter med denne kompetansen og dermed vil pasienten bli verre enn hun eller han kunne ha blitt med riktig kompetanse hos fysioterapi-tjenesten i kommunene.

Enorme behov i fjellregionen

Lymfødem rammer alle kjønn. De to mest vanlige formene for kreft i Norge er bryst – og prostata- kreft. 27 prosent av alle krefttilfeller blant menn er prostata. 24 prosent av alle krefttilfeller blant kvinner er brystkreft. Kreftregisteret har registrert kreft siden 1963 og det totale antallet er 30.500 med prostatakreft og 27.000 med brystkreft. I 2022 ble det registrert 4224 nye tilfeller av brystkreft.

Sekundærplager er lymfødem. 17 prosent av kvinner med brystkreft utvikler lymfødem. I Norge er det 5474 menn som rammes av prostatakreft. Overlevelsesprosenten med prostatakreft er litt lavere enn for kvinner med brystkreft. En god del av mennene vil også rammes av Lymfødem.

Ser vi kun på fjellregionen, vil det si at omtrent 20 personer årlig skal ha behandling for Lymfødem. Dette kommer i tillegg til de omtrent 200-400 personene som fortsatt lever med det og trenger oppfølging.Tidkrevende behandling som allerede er nedskalert.

Riktig behandling

Behandlingen av lymfødem etter brystkreft eller kreft generelt har vært en komplett fysikalsk lymfødem-behandling, som består av pasientinformasjon, trening, kompresjonsbehandling, hud- og sårbehandling og manuell lymfedrenasje. Tidligere var det enighet i forskningsmiljøer at denne totale behandlingen var viktig og riktig for lymfødem. Denne totale behandlingen blir så satt opp mot ressursbruk og samfunnsmessige kostnader da ny forskning viser at den ressurskrevende behandlingen manuell lymfedrenasje er mer knyttet til pasientens følte velvære av sitt lymfødem enn hva som kan bevises klinisk. Senere forskning peker på kompresjonsbehandling som et viktig tiltak til å redusere hevelsen, men pasientinformasjon, hud- og sårbehandling og trening står fortsatt igjen som viktige behandlingstilbud.

– Dermed er det også viktig å få tilrettelagt trening både i treningssal og i basseng. Utdaterte behandlingsmetoder må ikke brukes, dermed er det viktig at en fysioterapeut hele tiden har muligheten til faglig oppdatering.  Fysioterapeuter som skal kunne bestille måltilpasset kompresjonsutstyr/behandling og annet utstyr til lymfødembehandling må ha en dokumentert kompetanse i komplett fysikalsk behandling av lymfødem. Dette gis ikke i fysioterapiutdanningen, men kun som kurs hos private i Norge eller i utlandet, skriver Herfjord.

Lite tilbud

Norsk lymfødem- og lipødemforbund har egen liste over fysioterapeuter med riktig kompetanse for hele landet. 

– I vårt distrikt finnes det en i Midtre Gauldal. Ingen andre står nevnt der, for det finnes svært få. Etter en permisjon er det på plass igjen i Ålen. Det er to på Tynset, i tillegg til en som har kompetansen, men som for tiden ikke jobber med denne pasientgruppen. Tolga, Os og Røros har ingen ansatt i kommunal tjeneste. Røros har to som jobber privat der en har kompetansen (Unicare) og den andre har kurs i manuell lymfedrenasje. Begge disse har svært begrenset tid til pasientgruppen det gjelder. Dermed er det få som kan både gi pasientinformasjon, kompresjonsbehandling, hud- og sårbehandling og trening. Tidlig innsats kan vi se langt etter, og dermed også muligheten for å kunne bli frisk eller ha behov for mindre hjelp resten av livet, skriver Herfjrod.

Hun understreker at foreninga vil gjøre alt de kan for at pasientene for den behandlinga de trenger for å holde seg friskest mulig. 

–  Vi har tidligere snakket om dette og fått på plass en fysioterapeut i en ti-prosentstilling med kompetanse hos Unicare. Det vil si en behandling på noen svært få pasienter hver mandag før lunsj. I kommunikasjon med Røros kommune og ansvarlig for avdelingen har vi fått beskjed om svært lange ventelister. 

Herfjord skriver at dersom noen har spørsmål eller et ønske om å snakke med foreninga, er de tilstede på Domus Kjøpesenter mellom klokka 12 og 18 onsdag 6. mars. 

Powered by Labrador CMS