Marie Bakås er fast spaltist i ukas kommentar. Foto: Marit Langseth
Marie Bakås er fast spaltist i ukas kommentar. Foto: Marit Langseth

Vi har (stort sett) ikke peiling

– Ganske ofte vet andre bedre enn både deg og meg. Da gjør vi lurt i å lytte til dem, skriver Marie Bakås i ukas kommentar, som tar for seg både skepsis til vaksiner, menneskeskapte klimaendringer og fakta.

Publisert Sist oppdatert

Det er noe som heter «sunn skepsis». Og så er det noe jeg vil kalle «farlig skepsis». Altfor mange av oss er skeptiske til vaksiner, for eksempel. Covid-19-vaksinen var folk til og med skeptiske til før den kom på markedet. Samtidig omtaler Verdens helseorganisasjon (WHO) vaksiner som det aller mest kostnadseffektive medisinske tiltaket, som hvert år sparer oppimot tre millioner menneskeliv. Men nettopp fordi vaksinene er så voldsomt virkningsfulle, vet mange av oss for lite om hvilken enorm betydning de faktisk har. I Vesten er de yngste generasjonene vokst opp i overbevisning om at livstruende sykdommer som kikhoste og tuberkulose ikke lenger kan ramme oss. Derfor har vi i stedet for å lovprise vaksiners positive effekt, begynt å bekymre oss for vaksiners bivirkninger. Det er for så vidt til å forstå, at vi som aldri har trengt å bekymre oss for stivkrampe eller polio kan frykte bivirkninger mer enn risiko for sykdom. Men det er nettopp da vi må høre på dem som kan mer enn oss, som WHO.

Så har vi klimaskeptikerne, som fornekter det vitenskapelige grunnlaget for påstandene om menneskeskapte klimaendringer. Disse er i tillegg spesielt mistroiske til FNs klimapanel. Klimapanelet, som består av bortimot 200 FN-land, vurderer og sammenfatter gjeldende kunnskapsstatus om klima og klimaendringer. Panelet får rapportene sine skrevet av rundt 800 eksperter fra omtrent 85 land, og disse forskerne er panelets faglige ryggrad. Samtidig innbiller Klimafornekter Hvermannsen seg at fordi han deltar i et par diskusjonsforum på nettet, leser om orkaner og el-biler i avisa og fører lokal værstatistikk – ja, så har han like mye «han skulle ha sagt» som hele det samlede arsenal av verdens ledende klimaforskere.

Dette er stormannsgalskap. Når ble vi så høye på oss sjøl at vi tror at vi vet bedre enn klodens beste vitenskapsfolk, de som har viet sine liv til å forske på fagfelta sine? For meg blir dette like vilt som om jeg skulle påstå at jeg kan mer om romfart enn NASA, bare fordi jeg har brukt noen timer på å google «romskip».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital
1 måned

120,-

KJØP

Digital
3 måneder

450,-

KJØP

Komplett
1 år

1500,-

KJØP

Powered by Labrador CMS