– Markedsverdi er ikke relevant

Saksbehandlingspraksisen etter konsesjonsloven skaper bekymring blant grunneiere og brukere for forfall av historisk bygningsmasse og tap av kulturarv. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås i Røros kommune påpeker at konsesjonsloven ikke har endret seg, men at formålene med loven tydeliggjøres i henhold til kommunens planverk og mål om en bedre bruksstruktur som skal legge til rette for er stabil og lokal forvaltning av kommunens areal- og landbruksressurser.

– Dette er næringsgrunnlag, påpeker kommunedirektøren.

 En eiendom som er bebygd under 100 daa kan omsettes konsesjonsfritt. Ubebygde eiendommer i LNFR under 2 daa kan også omsettes konsesjonsfritt. Utover dette kan alle typer eiendommer omsettes konsesjonsfritt når nær slekt kjøper/overtar. For at nær slekt skal kunne erverve eiendommer over 35 daa dyrkajord eller 500 daa produktiv skog konsesjonsfritt, kreves boplikt. Dersom boplikt/bosetting/lokal forvaltning ikke skal gjennomføres, må det søkes konsesjon også for nær slekt på sistnevnte eiendomstype. Det kreves da at det finnes beboelig bolig på eiendommen. Om det ikke finnes boligbebyggelse på en driftsenhet kan det ikke kreves boplikt ved overtakelse, hverken ved konsesjon eller konsesjonsfrie erverv. 

– Knyttet til høye reparasjonskostnader og økonomisk usikkerhet

Kritikere og grunneiere Fjell-Ljom har vært i kontakt med, frykter at kommunens strenge tolkning, som i praksis favoriserer aktive gårdsbruk som kjøpere, vil tørke ut markedet fullstendig. Frykten er at det ikke vil finnes potensielle kjøpere igjen, når kjøpergruppa i realiteten begrenses til de få aktive bøndene som er igjen i regionen, og at markedsverdien på setrene raderes ut.

Markedspris ikke relevant

Forbord Jensås peker på at kommunen må forholde seg til konsesjonslovens primære formål, som er å verne om landbruksressursene, sikre at arealene forblir i aktiv drift og være lokalt næringsgrunnlag på kort og lang sikt. Det er eiendomsstrukturen som er avgjørende for å kunne oppnå dette.

– Røros kommune har tradisjonelt vært en stor seterkommune, med tillegg til setring har utnyttet utmarksressursene til fòrråd. Etter krigen med stadig større tilgang til kunstgjødsel og kraftfòr, har seterteigene blitt mindre brukt til setring. Selv om setringen tok slutt på et bruk er ikke det ensbetydende med at beitebruken tilknytta setra tok slutt eller ikke kan tas opp av nye gårdbrukere i framtida, sier kommunedirektøren, og legger til at markedsverdi ikke er relevant for landbruks-/næringseiendommer i motsetning til bolig- og fritidseiendommer. 

– Formålet med prisvurdering er å ivareta en landbruksmessig forsvarlig prisutvikling. Om prisen blir for høg, vil produksjonen og investeringer med stor risiko ikke bli bærekraftig og de landbrukspolitiske målene kan ikke nås, påpeker hun. 

– Utmarka og seterområdene i Røros representerer ressurser som er av stor betydning for matproduksjonen og grunnlaget for utviklingen i landbruksnæringen på både kort og lang sikt, sier Forbord Jensås, og legger til at det er et nasjonalt mål at jordbruksareal skal holdes i hevd, og at landbrukseiendommer skal eies av aktive utøvere. 

– Ingen går i tog for helheten

Det har både etter kobberverkets hovedtid og to verdenskriger, blitt fradelt og solgt mange seterteiger og andre teiger fra hovedenheter på Røros. Jordlovens delingsforbud kom lenge etterden tid. Flere av de fradelte teigene har av ulike årsaker, senere igjen blitt oppdelt i mindre deler.

– Det hjelper ikke å verne jord hvis ingen bor her

– Formålet i konsesjonsloven er å legge til rette for en struktur som gjør at ressursene blir samlet og kan inneha bosetting som gir grunnlag for eksisterende og ny landbruksvirksomhet, også for framtidige generasjoner i kommunen. Konsesjon dreier seg om å danne en eiendomsstruktur som står seg over tid, understreker hun, og legger til at driveplikten ligger til jordloven, og gjelder for alt areal som er opparbeidet til dyrkajord og innmarksbeite.

– Blir denne delen for lite og oppstykket, vil det være krevende å følge opp denne plikten. Det er derfor Røros i sitt planverk beskriver et ønsket mål om en struktur der arealressursene tilhører selvstendige driftsenheter som gir grunnlag og styrke utvikling av landbruksnæringen og bosetting, sier Forbord Jensås. Kommunen har tidligere hatt folkevalgtopplæring i jord- og konsesjonslovgivning for de tre formannskapene i Os, Røros og Holtålen, da Holtålen var del av landbruksavdelingen.

– Vi har et mål om å ta en oppfrisking på dette, både generelt på lovverket, men også et eget temamøte i formannskapet om håndtering av setrer og hva som faller inn under konsesjonslovgivningen på dette området, noe som er avklart med ordfører, forsikrer kommunedirektøren. 

Støtteordninger

– Seterteiger innehar landbruksressurser, og er bygd opp med tanke på de beitearealer som ligger i området. Eventuelle fradelinger som selvstendig eiendommer innebærer ingen sikkerhet for at eier ivaretar bygningsmasse eller andre installasjoner hverken til opprinnelig formål eller utforming, sier Forbord Jensås, og legger til at det finnes ulike støtteordninger til landbruket i jordbruksavtalen hva gjelder ivaretakelse av landbrukets kulturlandskap. 

– Følges avkastningsprinsippet ved kjøp av landbrukseiendommer, som er forklart i konsesjonsregelverket, bidrar det til å gjøre det mulig å investere i tiltak som kan nyttes for utøvelse av landbruksyrket og dens næringsutvikling. En eier av landbrukseiendom har ansvar for å ivareta og utvikle kulturlandskapet i motsetning til områder regulert til andre formål, påpeker Forbord Jensås, og sier ervervsformålet er sentralt i alle konsesjonssaker, samtidig som det dannes en struktur der bosetting og næringsutvikling skal sikres for framtidige generasjoner.

– At en ny eier/kjøper har kapital, er ikke noe som skal vurderes i konsesjonsloven. Formålet med ervervet er sentralt i konsesjonsvurderingene og det skal legges til rette for inntektsmuligheter som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket.

Reglene gjelder

Når det gjelder balansen mellom landbrukshensyn og målet om å bevare kulturarven, framhever Jensås at konsesjonsloven krever en helhetlig vurdering i hver enkelt sak, der landbruksdrift og bosetting veier tungt. Kritikere av enkelte konsesjonsbehandlinger har pekt på at sakene bør behandles politisk, og ikke bare administrativt. 

– Konsesjonsloven og dens reglement er ikke endret, og alle prinsipielle saker med skjønnsutøvelse er til drøfting politisk. Det er behandlet mange konsesjonssaker politisk, og med det er gitt føringer. Administrasjon har ansvar for å redegjøre for regelverket og konsekvenser. Det er ingen egen fortolkning som gjøres, men vurdering i henhold til gjeldende lov med regelverk. Det er like lover og regelverk for  administrasjon og politikere, sier Forbord Jensås, og sier konsesjonspliktige erverv må behandles etter regelverket. 

– Det er til ulike tider gjennomgang og oppdatering av lover og regelverk som kommunen er satt til å forvalte. Det er klare regler i konsesjonsloven når erverv krever konsesjonstillatelse og når det handler om konsesjonsfritt erverv. Kommunen informerer nye eiere om dette regelverket. Det kan bekreftes at det er stor eiendomsomsetning i Røros, og mange henvendelser om gjeldende regelverk. For Røros sin del er det langt flere konsesjonsfrie erverv enn de som krever konsesjonstillatelse.  påpeker hun. 

Krever mer lokalt skjønn: – Kommentarene fra Statsforvalteren kan kanskje være en realitetsorientering

– Statsforvalteren har snudd i vurderinga

– Oppleves som et brudd på flere tiårs samarbeid