– Begår et regelrett karakterdrap

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg undrer meg på hvorfor det er ulike regler for å karakterisere en debatt som et for hardt ordskifte.

Ledende politisk journalist i Fjell-Ljom begår et regelrett karakterdrap på mange politikerne i Røros etter det ble klart at saken om skolenedleggelse på Glåmos fremlegges i formannskap og kommunestyre senere i høst. Politikere med lang erfaring applauderer innlegget til den politiske journalisten.

Her kommer en smakebit av slaktninga: «Noen ganger kan det være positivt å endre mening, det kan vitne om ydmykhet og læring. Men andre ganger handler det om mangel på verdier, moralsk kompass og evne til å ta ansvar.» Legger vi til overskriften «Løgn, svik og inkompetanse» har vi både et karakterdrap på mange lokale politikere, samtidig som de i denne kommentaren blir fremstilt som både løgnere, svikere og ikke minst inkompetente.

Er dette et debattnivå vi vil ha?

Under Fruhaugen-saken var det ikke måte på bekymring for det harde ordskiftet. En ekstern ekspert ble hyret inn av den lokale pressen for å ta tempen på debatten. Flere politikere var ute med advarende pekefinger. Den gang greide man aldri å finne ut hvem som hadde beskyldt lokal politiker for å være korrupt. Kanskje det skjedde i sene nattetimer på Facebook?

Nå er det greit å kalle politikere for svikere, løgnere og inkompetente fra en ledende politisk journalist i Fjell-Ljom. Det står med fete typer, svart på hvitt. Hvilke føringer vil dette legge for den lokale samfunnsdebatten fremover? Enkelte som hyller dette innlegget var særdeles bekymret for debatten under Fruhaugen-saken. Dem om det.

For jeg skjønner ingenting.

Eller jeg kanskje gjør det. For meg virker det som det gjelder ulike regler for hvor hard debatten skal være basert på hva saken handler om (og hvilke personer som er involvert). Den etiske grensen virker altså flyttbar fra sak til sak (og sannsynligvis personer som er involvert).

Er dette greit? Ikke for meg.

Jeg meldte meg inn et politisk parti her om dagen. For å bidra i lokalsamfunnet og i lokalpolitikken, muligens.

Men jeg har lyst til å bli betegnet hverken som inkompetent, løgner eller sviker. Spesielt ikke i behandlingen av vanskelige saker med mange sider og konsekvenser.

Og ikke har jeg lyst til være med i en runddans der reglene for ordskiftet skifter etter trynefaktor eller sak.

Svikere, løgnere, bygdedyr, mobben og inkompetente er betegnelser vi bør holde oss for gode til å bruke skal vi samskape gode lokalsamfunn her oppe, uansett hvilken rolle vi har i våre små nærmiljø. Der de fleste kjenner hverandre. Og der de fleste gjør så godt de kan

Det er på tide med en større debatt om hva som er innafor å kalle andre i en diskusjon. Uavhengig av sak og person.

Kjetil Hov Folde