Historielag i hundre

Gauldalens eldste historielag markerer i år at det er 100 år siden laget ble stiftet. Etter initiativ fra budalingen Johan Bakken, ble det på Kotsøy den 7. januar 1924 stiftet et regionalt historielag for hele Gauldalen. fra Røros til Leinstrand. Fortsatt er laget et regionlag som speiler historien til alle Gauldalsbygdene. Etter hvert ble det dannet flere og mer lokale historielag for de enkelte bygdene. Ideen om et historielag for Gauldalen ble godt mottatt og med iver og entusiasme startet man arbeidet med å verve medlemmer og utarbeide forslag til vedtekter. 

Det ble valgt styremedlemmer fra alle dalens herreder, Røros, Ålen, Holtålen, Singsås, Budal, Støren, Soknedal, Horg, Hølonda, Flå, Melhus og Leinstrand. Som første arbeidsoppgaver ble styremedlemmene pålagt å arbeide med medlemsverving. For å komme i gang med de mange viktige oppgaver, trengte man ikke bare engasjerte medlemmer, men også penger. Derfor søkte man herredsstyrene og bankene om et bidrag på 10 øre for hver innbygger. Og etter ett års drift, kunne man på årsmøtet i 1925 si seg noenlunde tilfreds med det arbeidet som var kommet i gang, som innsamlingsarbeid med folkeminne i dalen, arbeide med å samle slekts- og gårdshistoria i bygda og medlemsrekruttering. 

Arbeidet med å registrere og ivareta gammelt bygdehåndverk og bygdekunst opptok laget sterkt, og i 1929 rykket man inn en annonse i Nidaros og Adresseavisen hvor det ble advart mot å selge kulturhistoriske gjenstander til oppkjøpere. «Det er minnene om forfedrene våre som vi da rent i blinde sender fra oss, de er viktige kilder til bygdehistorien vår, de er de ting som forteller hva din bygd og min bygd har dugd til, som da blir byttet bort for nogen slanter.” ”..som en tilfeldig liebhaber kan ville gi for dem.»

Medlemsrekruttering var viktig også for å få realisert målsettinga om å få gitt ut et bygdehistorisk tidsskrift for Gauldalen, en målsetting som ble nådd i 1926. Og fortsatt kommer Gauldalsminne ut. Til sammen representerer dette flere tusen sider med interessant lokalhistorisk stoff fra Gauldalen.

I 1930 ble det bestemt at laget skulle få utarbeidet en egen fane. Arkitekt J. Jervell Grimelund i Trondheim fikk oppdraget med å tegne den, metallarbeidet ble utført av gullsmed Staudenmann og vimpelen sydd av «frøknene Hjelm, Nidaros». Første gang de ble tatt i bruk var i forbindelse med avdukinga av de 12 fylkessteinene på Loktu på Frosta. Fanen er en symbolsk framstilling av dalføret. 

Laget var heldig og hadde i sin midte flere kjente kulturpersonligheter; forfatteren Johan Falkberget var styremedlem i flere perioder, samt Jon P. Enlid og Hermann Aune. Først og fremst er det formannen og folkehøgskole-læreren på Trøndertun, O.B. Flakne som gjennom sin store innsats holder aktiviteten i laget oppe. Ålbyggen Hans Kosberg bidrar fra midten av 60-årene til økt aktivitet og medlemstallet kommer etter hvert opp i hele 750. Laget arrangerer seminarer med temaer som Lokalhistorie i skolen, Folkeminne – lokal kulturhistorie, Utmarksnæring i eldre tid, stadnamn og genealogi eller ættegransking.

I hele denne tida arbeidet laget også med innsamling av gamle foto. Etter hvert startet man opp med det som ved siden av årboka kom til å bli et av lagets mest populære aktiviteter, de historiske vandringene og vandring til St. Olavskneppen. På enkelte av lagets vandringer og arrangementer kunne det komme riktig mye folk. Over 200. Mer strabasiøse fjellvandringer våget man seg også på. Som for eksempel vandring fra Kvikne til Budalen. Med nattlæger i telt ved Dølbuøyan, og leik på vollen og musikk av selveste Egil Storbekken. 

På årsmøtene var det ikke bare ordinære årsmøtesaker som sto på programmet. «Festleg samvere om kvelden, for dei som hadde høve til det», var også en viktig programpost. På lagets mange arrangement var det ikke bare fokus på historiske tema. Botaniker Bjørn Sæther, kvartærgeolog Kåre Rokkoengen og metallurg Arne Espelund bidro til stor interesse også for dalens geologi, botanikk og ikke minst for den betydelige jernutvinninga som har funnet sted i Gauldalen. 

Det ble også arrangert årlige møter på Nyplassen i samarbeid med Meldal Historielag og kveldsturer til St. Olavskneppen. Hvert år gir laget ut en brosjyre over planlagte historiske arrangement og vandringer. Foruten lagets egne arrangement og vandringer, blir det i brosjyren også redegjort for planene til de øvrige historie- og museumslagene i Gauldalen. Arbeidet med årboka Gauldalsminne, utgivelsen av en årlig brosjyre og historiske vandringer og arrangement hører i dag til lagets prioriterte oppgaver. 

Spørsmålet som etter hvert har reist seg, er hvilken rolle Gauldal Historielag som distriktslag mellom de mange lokallagene som etter hvert er kommet til, skal ha. Man ser det som viktig å føre videre en 100-årig lang tradisjon med historieformidling fra hele Gauldalen. En 100-årig tradisjon som representerer en stor kulturvernbevegelse.