Staten lovet forenkling, men tynger frivilligheten med nye krav

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skal frivillige bruke tid på å dele kaffe og fellesskap rundt bålet, eller på å registrere hver kaffekopp og vedpinne i regneark?

Tenk deg at du leder et lite turlag eller en speidergruppe. Du bruker fritida din på å få barn og voksne ut i naturen, tenner bål, lærer bort friluftslivsferdigheter og skaper fellesskap. Etter en lang dag ute, må du sette deg ned for å rapportere. Ikke om hva dere har opplevd og lært, men om hver kaffekopp og hver tursjokolade kjøpt inn til turen.

Dit er vi nå på veg.

Miljødirektoratet krever nå at friluftslivsorganisasjoner må levere oversikt over transaksjoner på et par tusenlapper helt ned på lokallagsnivå, for tilskudd som først og fremst skal bidra til å skape mer friluftslivsaktivitet. Dette skjer paradoksalt nok samtidig som regjering og storting har sagt at de vil forenkle hverdagen for frivilligheten.

La det være klart – frivilligheten er ikke imot kontroll. Fellesskapets penger skal brukes riktig, og vi skal tåle stikkprøver. I statens reglement for økonomistyring står det at kontroll skal stå i forhold til risiko, men når organisasjoner nå må levere oversikt over kvittering for hver kaffepose, fiskesluk og meter med tau, blir det umulig å etterleve. Da tar man gnisten fra ildsjelene.

Nye tall fra Frivillighet Norge viser at 52 prosent av frivillige organisasjoner har latt være å søke statlig støtte fordi det er for vanskelig. Dette er aktivitet som aldri blir noe av. Ikke fordi engasjementet mangler, men fordi byråkratiet tar over.

Den andre halvparten, som faktisk søker midler, må bruke tid på selv å orientere seg i en byråkratisk jungel av ulike ordninger med egne rapporteringskrav, istedenfor å bruke tiden på å lære bort orientering i skogen.

Mange av friluftslivsorganisasjonene søker om støtte fra flere departementer, med hver sine regelverk. Rapporteringskravene spriker i alle retninger. Det overlastes til frivilligheten å navigere seg i de ulike tilskuddsordningene, istedenfor at det finnes en helhetlig frivillighetspolitikk med enkle søknader og forholdsmessig rapportering.

Frivilligheten i friluftslivet er tuftet på tillit. Det er derfor den fungerer. Vi stoler på at turlaget leder oss trygt over fjellet og at aktivitetslederne møter opp, uten betaling, når ungene står klare med sekken pakket.

Tillitsundersøkelsen 2025 viser at frivillige organisasjoner har høyest tillit blant folk, foran både regjering, storting og nyhetsmedier. Den tilliten må staten også ha.

Hvis tilskuddsordninger til frivilligheten behandles som offentlige anskaffelser, ender det i detaljstyring og kontroll som er både dyrt og byråkratisk. Det tar tid bort fra det frivilligheten egentlig handler om: å gi folk opplevelser, bygge fellesskap, spre glede og oppleve mestring.

Hvis staten vil styrke frivilligheten, må den slutte å kontrollere den i hjel. Løsninga er enkel: ha tillit til at organisasjonene bruker penger på best mulig måte, ta stikkprøver og hold rapporteringa på et fornuftig nivå.

Mindre byråkrati. Mer tillit. Mer friluftsliv.