Skolebygget skal ikke være bare skole, men også et kulturhus

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har forsvunnet over 1.000 skoler siden 1986.

Det er særlig kommunale barneskoler med færre enn 100 elever som får kroken på døra, men det er også blitt færre ungdomsskoler i de siste årene.

Selv om mange små skoler er nedlagt, har fortsatt mange av grunnskoler i Norge færre enn 100 elever. Det er enda håp å berge en del av de minste skolene i Distrikts-Norge.

Skolebygninga i Distrikts-Norge er langt mer enn bare et sted for undervisning. Den representerer håp, stabilitet og muligheter for fellesskap, og den bygger bru mellom generasjoner, ivaretar lokal kultur og støtter et levedyktig og sterkt lokalsamfunn.

For mange bygder er skolen den viktigste bygninga i lokalmiljøet.

Det er svært viktig at offentlig – frivillig – privat samarbeid kunne økt verdien av byggene. Skolebygg bør ikke bare være til for undervisning, men også brukes mer av private aktører, offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Skolen bør være det naturlige navet for offentlige tjenester.

Skolen bør også være et samlingspunkt for barn, ungdom og eldre også på fritida. Dette er med å knytte elevene til skolen, dempe ulikheter og være den naturlige integreringsplassen i lokalmiljøet. Det er viktig at man bygger en skole med bred dekning av ulike behov og tilbud som vil styrke bygget/institusjonen

 Mange skolebygg har utviklet seg til flerbruksarenaer der samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører styrker tilbudet til lokalsamfunnet. 

Ved å åpne opp skolebygg til ulike typer bruk kan kommuner sikre at bygget blir brukt mest mulig effektivt og samtidig redusere kostnader.

Dette skaper en bærekraftig bruk av skolens infrastruktur, som styrker fellesskapet og bygger sosiale relasjoner i nærområdet. I tillegg så blir det svært vanskelig å legge ned skole og selge bygninga slik det gjøres en rekke steder i landet.

Dagens skolebygg må dimensjoneres for flerbruk og ta inn de nye funksjoner. Vi trenger visjonære planleggere og politikere som våger å tenke annerledes og nytt. Dette vil styrke skolen både som institusjon og som en viktig møteplass for hele nærmiljøet.

Det er for enkelt å bare foreslå at skoler må legge ned for å spare penger. Med et flerbruk av barn, ungdom og eldre så vil politikerne få store problemer med å foreslå at en skole må legges ned for å få en økonomisk gevinst.

Et bygdesamfunn er avhengig av et samlingspunkt og skolebygninga er og vil være bygdas samlingspunkt.