Fjell-Ljom mener:
Uten bygda, ingen byer
Ill.foto
Ingrid Hemming
Det har i årtier – århundrer vært snakket om kløfta mellom by og bygd, om hvor kostbare bygdene er sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, hvor mye billigere det hadde vært om alle bare bodde i byer. Ethvert vegkryss med mer enn ti hus legger framtidige strategier om «timinuttersbyen», der alle skal kunne gå eller sykle, også Røros. Det er samfunnsøkonomisk fornuftig om mange bor tett. Det er kortere veier, kortere til tjenester og tilbud, billigere å tilby en del tjenester uten lange reiseveger. Likevel er det ganske mange av oss som slett ikke vil.
Fire ingeniørstudenter vakte i forrige uke oppsikt med et leserinnlegg i Nettavisen, med tittelen «Vi har ikke råd til å la folk bo spredt lenger». Den uttalelsen kan ikke stå uimotsagt. Studentenes premiss er at det er vi som bor i distriktene som knekker kommuneøkonomien, og sørger for at stadig flere norske kommuner setter utfor med voksa kjelker i en økonomisk nedoverbakke.
Vår egen eks-ordfører Isak V. Busch fikk nylig også tyn i samme avis, et medie hvis redaktør lar det gå sport i å rakke ned på alt som har med distrikt, bygder, bønder eller landbruk å gjøre. Nettavisen forsøker å bygge et narrativ om at en haug stortingspolitikeren først og fremst vil sikre seg sjøl gjennom å reversere studielånskuttinga. Som Busch sjøl påpeker, handler det først og fremst om å holde det man lover, ikke at det er snakk om å flytte til Oslo men samtidig høste av godene som finnes på bygda. For oss som velger å bo her, handler det om vårt valg av elementer vi mener skaper livskvalitet.
Det er kanskje samfunnsøkonomisk å samle mange mennesker tett, men det hadde også blitt et knippe fryktelig stusslige byer uten bygda. Det er her vi produserer blant annet maten, byggematerialene og krafta som holder liv i byene. Det hadde vært et dystopisk men interessant eksperiment å kutte tilførselen inn til byene av alt som kommer fra Distrikts-Norge, om ikke annet for å statuere et eksempel; Verdiene skapes i distriktene, ikke bak et tastatur i Akersgata.
