Tamrein på lastebil – et lite stykke norsk reindrift anno 2025

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste uka har dyretransport gått i skytteltrafikk fra Hyddmoen og Haugavollen i Brekken. 700 reinsdyr er fraktet bort fra beiteområdene og tilbake til sommerbeite. Noen dyr skal tilbake til Selbu, andre nord for Aursunden/Haugavollen, noen til Elgå og noen helt tilbake til Sverige. Dette er svært kostnadskrevende, men ett av mange tiltak for å hindre at reinsdyrene havner på innmark eller utenfor distriktsgrensa, for eksempel i Tufsingdalen.

Beitetidene i Femund reinbeitedistrikt er fastsatt ved lov og forskrift. I området øst for Feragen og vassdraget til Fæmund er beitetida 1 sep. – 30. april. Vest for dette er beitetida 15. november–30. april. Det er altså «lov» å ha reinen sør for Vauldalsgjerdet mellom Brekken og svenskegrensa fra 1. september, men det øker også risikoen for at reinen fortsetter videre ned til blant annet Tufsingdalen og inn på innmarka der.

Grensene for mange av reinbeitedistriktene følger i liten grad reinens naturlige beitemønstre. Når vinteren begynner å melde sin ankomst, setter reinflokkene kursen bort fra sommerbeitene og mot vinterbeiteområdene. Hvis dette skjer for tidlig – typisk i oktober før det har kommet særlig med snø, går de gjerne «på ville veier» – det vil si utenfor reinbeitedistrikt og på dyrka mark som ikke er inngjerdet. Dette kan gi grobunn for konflikt mellom bønder og reineiere. Når rein krysser grenser som ikke er naturlige grenser i terrenget, ender det ofte i uavklarte situasjoner og ekstraarbeid som krever mange ressurser.

Reindriftsnæringa setter i verk en rekke forebyggende tiltak for å hindre at reinen havner på ville veier.

Det er satt opp mange kilometer med gjerde på de mest utsatte stedene der rein ønsker å krysse.

Lange sperregjerder må ha åpninger, slik at man kommer seg til boliger, hytter, dyrka mark, skog og friluftsområder. Der det er mulig, må disse åpningene ha grinder eller bommer som hindrer reinen å passere. Ofte blir disse dessverre stående åpne, og reinen smetter gjennom. Der det ikke er mulig å stenge med grind eller bom, monteres lydinstallasjoner, med lyder av bjørn eller hunder som får rein til å ta en annen veg. Der heller ikke dette er mulig, må reineierne ha turnus for å holde vakt.

Det kjøres trailerlaster med hundrevis av rein tilbake til sommerbeite for å hindre for tidlig tilgang til vinterbeite.

Slakting starter mens reinen fortsatt er på sommerbeite, for å hindre at en for stor flokk havner på vinterbeite. Dette for å hindre overbelastning av vinterbeitene, og for å redusere mengden rein på innmark.

ATV, terrengsykler, snøskuter, gjeterhunder og droner brukes for å styre flokkene dit man vil ha dem. Når det blir snø og skuterføre, blir denne jobben mye enklere enn på barmark.

Når reinen først havner der den ikke skal være, bruker reindrifta veldig mye tid på blant annet å jage den bort fra dyrka mark som ikke har sperregjerder for rein, det vil si gjerder som er litt høyere enn vanlige sperregjerder. Dessverre har denne jaginga gjerne svært kortvarig effekt. Ofte tar det kort tid før reinen er tilbake på uinngjerdet innmark.

Staten bidrar med midler til konfliktdempende tiltak, som f.eks. inngjerding av dyrka mark. Dette er midler som kommer fra både reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, og forutsetter enighet mellom begge parter. Inntil 90 % av gjerdekostnadene dekkes. Mange steder lar det seg ikke gjøre å holde reinen unna innmark ved hjelp av gjeting. På disse stedene vil et innmarksgjerde i praksis være den eneste effektive løsninga. Dette vil også redusere behovet for barmarkskjøring i forbindelse med gjetinga. Omfattende kjøring fører gjerne til terrengskader. Statsforvalteren er derfor av den oppfatning at i enkelte områder bør mer av dyrkamarka gjerdes inn for å hindre potensiell skade på innmark.

Gode snøforhold er avgjørende for å holde kontrollen på reinen når den er på vinterbeite. Mindre snø og mye mildvær har skapt store utfordringer de siste årene. Økt hytteutbygging og andre inngrep bidrar også til vanskeligere driftsforhold for reindriftsnæringa. Det blir vanskeligere for reinen å finne beitero, og den setter raskere kursen mot vinterbeitene. Antall lastebiler med rein som kjøres nordover til sommerbeitene igjen har derfor økt i takt med hytteutbygginga. Dette gjelder spesielt for Saanti sijte.

Bøtelegg! – hevder noen. Ja, pålegg om utdriving og eventuell tvangsmulkt er en mulighet Statsforvalteren har, og også bruker. Slike virkemidler er mest aktuelle der det synes å mangle tilstrekkelig vilje til å holde reinen unna ulovlige beiteområder. Pålegg har imidlertid liten effekt der det ikke er manglende vilje, men heller manglende muligheter til å holde reinen der den skal være. I slike tilfeller vil ikke pålegg og tvangsmulkt føre til færre rein på områder uten beiterett. Det er da bedre å sette i verk forebyggende tiltak som kan bidra til å hindre at problemet oppstår, som beskrevet over. Målet er å hindre at rein forviller seg til «forbudte» områder. Når den først har kommet dit, er det vanskelig å flytte den til et sted den kan kontrolleres, og dermed hindres i å vende tilbake dagen etter. Når det har kommet så mye snø at det går greit å kjøre snøskuter, er problemet stort sett over. Da er det fullt mulig å holde kontroll på reinen, noe vi da forventer at reindrifta gjør.