«Nye muligheter», ny ordfører og ny avtale med landbrukskontoret

Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere saksdokumentene.

Årsrapport og årsregnskap for skadefellingssamarbeidet for 2024

 En ny hundegruppe er satt i arbeid for å sikre bedre tilgang på egnede hunder til skadefelling. Målet er å erstatte ordninga med tre «prosjekthunder» (spesialtrent på bjørn) med en oppdatert liste over tilgjengelige ekvipasjer som dekker bjørn, gaupe, jerv og ulv. Eksisterende individuelle avtaler gjelder ut 2025-sesongen og kan eventuelt sies opp innen 1. november 2025. Styrings­gruppa ber hundegruppa involvere dagens hundeeiere, avklare økonomi og fremme et konkret forslag før høst­fristen. Det ønskes også fortsatt leie av svenske ulvehunder som i 2023–24.

Årsrapport 2024 ble gjennomgått uten merknader og sendes deltaker­kommunene. Rapporten viser fire innvilgede skadefellinger (gaupe, jerv, bjørn) og økt satsing på opplæring, nye instrukser og bedre rutiner.

Regnskapet for 2024 ble godkjent: inntekter 1,29 mill. kr, kostnader 2,01 mill.; 0,73 mill. ble dekket av tidligere fond. Av tilskudd fra Statsforvalteren (0,81 mill.) er 0,77 mill. brukt til kurs, elektronisk kommunikasjon, ammunisjon og trening.

Status – prosjekt «Nye muligheter» 

Kommunestyret får løpende orientering om omstillings­programmet «Nye muligheter», etablert etter vedtak 99/2024 som oppfølging av økonomi- og bemanningsutfordringene kartlagt i «Blanke ark». 

KS-OU-midler dekker 70 % av kostnadene (837.200 kr); resten finansieres av kommunen. Prosjekteier er kommunedirektøren, Katrine Ustad er prosjektleder, og en bredt sammensatt styrings­gruppe med politikere og administrasjon følger arbeidet.

Arbeidsform I februar 2025 vedtok kommunestyret trepartssamarbeid som fast metode. Ledelse, tillitsvalgte og verneombud fikk opplæring, og arbeidsmiljø­grupper er i gang med medarbeiderdrevet innovasjon for å lette arbeidspresset. Månedlige Teams-møter og AMU/ADM sikrer informasjonsflyt. Planlagt kursrekke om omstillingskompetanse utsettes til ny organisasjons­struktur foreligger.

Delprosjekter Styringsgruppen godkjente åtte mandater 1. april:

1. Aktivere frivilligheten – inkludering,

2. Avlastningstjeneste for barn,

3. En helhetlig skole (felles ledelse Hov/Haltdalen),

4. Miljøservice (felles renhold/tekniske støttetjenester),

5. Organisasjonsstruktur,

6. Utviklingsarbeid legekontor,

7. Vintervedlikehold kommunale veger/plasser,

8. Helhetlig bilpark/bilkollektiv.

Flere har startet; alle rapporterer månedlig til kommunedirektøren. Mandater for helhetlig barnehage og kommunikasjonsstrategi er under arbeid.

Ny organisasjonsmodell 

Sammen med PwC gjennomføres kartlegging av lederroller, arbeidsoppgaver og samarbeidsflater. Tre workshoper har definert vurderings­kriterier, alternative strukturer og koblet dem mot kriteriene; høring i organisasjonen er gjennomført. Tre modeller er nå til videre vurdering før behandling i kommunestyret juni 2025; detaljert oppgavefordeling planlegges høsten 2025.

Videre milepæler – Skisse til ny organisering klar før sommeren – Fase-1-rapport fra hvert delprosjekt innen 1. juni 2025 (noen 15. mars) – Styringsgruppa skal innen 1. november 2025 avgjøre framtidige hundeavtaler og andre kontrakter.

Kommunedirektøren vurderer framdriften som tilfredsstillende og anbefaler at kommunestyret tar statusrapporten til orientering.

Etablering av en helhetlig skole 

Holtålen har i dag to grunnskoler: Hov (1. – 10. trinn) og Haltdalen oppvekstsenter (1. – 7.). Begge drives med egne ledelses- og støttefunksjoner, noe som gir dobbeltarbeid, ulik praksis og sårbar kompetanse. Kommunedirektøren foreslår å bevare to undervisnings­steder, men samle dem i én helhetlig skole fra 1. august 2025.

• Ledelse: én rektor får fag-, administrasjons- og økonomiansvar for hele enheten; hver skole får assisterende rektor med daglig oppfølging.

• Mål: felles visjon, styrket kvalitets­utvikling, bedre ressurs­utnyttelse, felles kompetanseheving og mer robust organisasjon som tåler fravær.

• Juridisk: Opplæringsloven § 17–2 åpner for at én rektor kan lede flere skoler så lenge ledelsen er faglig og pedagogisk forsvarlig.

• Økonomi: forventet innsparing ved reduksjon i administrative stillinger og mer effektiv bruk av lærere/merkantil ressurs; ingen bygningsendringer.

• Risikoer: redusert leder­tilstedeværelse, større arbeidsbyrde på rektor, behov for klar oppgavefordeling og å unngå ressurskniving.

Ordninga evalueres innen juni 2026. Kommunedirektøren anbefaler vedtak; SWOT-analysen viser klare styrker og muligheter som veier opp for identifiserte svakheter og trusler.

Nye muligheter – søknad om videre organisasjonsutviklingsmidler

Prosjektet Nye muligheter skal gi Holtålen kommune solide driftskutt, bedre ressurs­utnyttelse og handlings­rom i en stram arbeids- og økonomi­situasjon. Etter fase 1 (2024 – vår 2025) er flere omstillings­tiltak igangsatt, men kommunen mangler intern kapasitet til å fullføre større endringer – spesielt ny organisasjons­struktur, gevinst­realisering og leder­utvikling. 

Kommunedirektøren ber derfor om politisk forankring og tillatelse til å kjøpe ekstern bistand (videreføring av PwC) og søker nye OU-midler fra KS: totalt 2,5 mill. kr for 2025–26, hvor staten normalt dekker 70 %. Kommunens egenandel dekkes av avsatte midler i budsjett 2025/2026. Planen er et toårig helhetlig program med korte samlinger, individuell coaching og ledergruppe­­utvikling som skal:

• styrke alle ledere i endrings- og sykefraværs­arbeid

• sikre klar rolle- og oppgave­­fordeling i ny struktur

• løfte kompetansen i gevinst­analyse og implementering.

Uten ekstern støtte vil prosessen forsinkes og belaste en administrasjon som allerede er presset. Kommunedirektøren anbefaler å vedta videreføring og gi fullmakt til anskaffelsen; tiltaket antas å hindre ROBEK-innmelding og sikre bærekraftig drift.

Framtidig organisering av landbruksforvaltning i Holtålen kommune 

Holtålen har siden 2017 delt landbruksforvaltninga med Os og Røros gjennom et vertskommunesamarbeid lokalisert på Os. Kommunestyret sa i desember 2024 opp avtalen og bestilte et «utfordringsnotat» fordi kommunen, etter sju år, fortsatt opplever:

• sviktende samhandling og kommunikasjon mellom felles landbruksavdeling og Holtålens egen administrasjon

• uklar respekt for kommunedirektørens innstillingsrett og Holtålens politiske mål (bl.a. bygdevekstavtalen)

• uheldige prosesser i jord- og konsesjonssaker, der landbruksavdelinga skal ha forsøkt å påvirke Statsforvalteren til å overprøve lokale vedtak

• lite fysisk / faglig integrasjon i Holtålen og svak tverrfaglig kontakt med andre kommunale fagområder.

Dialogmøter, spørreundersøkelse (63 % svar), og møte med næringa viser at bøndene er fornøyd med tilskuddsforvaltning og fagkompetanse, men ønsker bedre lokalkunnskap, tilgjengelighet og tydeligere rådgivning.

Kommunen bruker ca. 2,3 årsverk og 1,67 mill. kr årlig på landbruksfeltet (1,46 mill. overføres Os). Statlige ramme­tilskudd dekker i 2025 ca. 1,63 mill. kr; effektivisering og færre bruk tilsier redusert ressursbehov.

Kommunedirektøren foreslår ikke å bryte samarbeidet, men å forhandle en revidert avtale der:

• oppgaveporteføljen smalnes; enkelte oppgaver (f.eks. jord-/konsesjon og vilt) kan tas hjem

• bemanninga i felleskontoret trappes ned med om lag 0,5 årsverk over to budsjettår

• klare rutiner for kommunikasjon, politisk forankring og deltakelse i Holtålens utviklingsarbeid fastsettes

• en politisk referansegruppe (forhandlingsutvalg Jan Arild Sivertsgård) støtter kommunedirektøren.

Framforhandlet avtale med nye økonomiske vilkår legges fram for endelig vedtak senest 10. september 2025.

Søknad om fritak fra politiske verv – Ann Elisabeth Hansvold 

Arbeiderpartiets Ann Elisabeth Hansvold har 8. april 2025 søkt om øyeblikkelig fritak fra alle folkevalgte verv i Holtålen: kommunestyret, formannskapet og det partssammensatte utvalget/administrasjonsutvalget. Søknaden – unntatt offentlighet etter offl. § 13 – begrunnes med personlige familieforhold som ikke var kjent da hun samtykket til kandidatur.

Kommuneloven § 7–9 gir kommunestyret adgang til å gi permanent eller midlertidig fritak når videre tjenestegjøring vil påføre den folkevalgte «vesentlig ulempe». Forarbeider og departementale rundskriv presiserer at vesentlige helse-, arbeids- eller familiegrunner kan gi fritak; politisk motgang alene er ikke nok. Selv om vilkårene er oppfylt, står kommunestyret fritt til å innvilge eller avslå.

Innvilges fritak:

• kommunestyret-plassen dekkes av varamedlem fra AP-listen etter nummerorden (kl. § 7-10).

• nytt fast medlem må velges til formannskapet; bare faste kommunestyremedlemmer er valgbare.

• ny representant velges også til partssammensatt utvalg; valget foreslås behandlet i neste møte.

Saken er politisk; kommunedirektøren fremmer ingen innstilling.

Søknad om fritak fra politiske verv – Jan Arild Sivertsgård 

Ordfører Jan Arild Sivertsgård (Ap) har 24. april 2025 søkt om fritak fra alle ordførerrelaterte verv i Holtålen – ordførerembetet, formannskapet, administrasjonsutvalget, valgstyret, PFU mfl. – men ønsker å beholde plassen som kommunestyremedlem. Han viser til nye arbeidsforhold som ikke var kjent da han aksepterte kandidaturet.

Kommuneloven § 7–9 åpner for fritak når videre tjenestegjøring påfører «vesentlig ulempe» knyttet til arbeid, helse eller familie. Forarbeider og rundskriv understreker at fritak ikke skal gis rutinemessig; kommunestyret må vurdere om ulempen virkelig er vesentlig og om grunnlaget var ukjent ved valget. Selv om vilkårene er oppfylt, står kommunestyret fritt til å innvilge eller avslå.

Innvilges søknaden må kommunestyret:

• velge ny ordfører (kun faste formannskaps­medlemmer er valgbare)

• supplere formannskapet, administrasjonsutvalget, valgstyret og PFU, med krav om minst 40 % kjønnsrepresentasjon på hver liste.

Kommunedirektøren anser saken politisk skjønnsbasert og fremmer ingen innstilling.

Avslag på fradeling i Ålen og ja til fradeling i Hessdalen