Foreslår å halvere helsefag

Trøndelag fylkeskommune står overfor en økonomisk hestekur uten like. Fram mot 2029 skal budsjettet til Avdeling kompetanse reduseres med hele 118 millioner kroner. Bakgrunnen er en varslet svikt i elevtallene, som for alvor treffer fylket i 2029 og vil forsterke seg fram mot 2040. For regionen Trøndelag Sør er prognosene dystre: Antallet 16–18-åringer vil falle med 11,9 prosent i denne perioden.

Nå foreligger høringsnotatet som skisserer de konkrete tiltakene, og konsekvensene for Røros videregående skole kan bli merkbare. Mest dramatisk er det konkrete forslaget om å halvere antallet klasser på VG1 helse- og oppvekstfag ved skolen.

Kutter helseklasse til tross for krisebehov

Fylkesdirektøren foreslår å redusere tilbudet på VG1 helse- og oppvekstfag ved Røros vgs. fra to til én klasse allerede fra skoleåret 2027–2028. Begrunnelsen som oppgis i dokumentene er at det «ikke er nok søkere til to hele klasser helse- og oppvekstfag ved Røros vgs.». Elevene som eventuelt ikke får plass, foreslås i stedet slust inn for å fylle opp ledige plasser på det eksisterende tilbudet for studiespesialisering.

Fylkeskommunens egne analyser av det lokale arbeidsmarkedets kompetansebehov beskriver et økende behov for helsearbeidere. I beskrivelsen av Trøndelag Sør slås det fast at regionen opplever en økende ubalanse mellom tilgjengelig arbeidskraft og kommunenes faktiske behov. Det understrekes spesifikt at det er et «stort behov for helsepersonell på flere nivå» for å takle den demografiske utviklinga med en eksplosjon i antall eldre over 80 år.

Harde krav til klasseoppfylling

I tillegg til det direkte kuttet i helsefag, innfører fylkesdirektøren nye prinsipper som utfordrer måten Røros vgs. drives på i dag. Gjennom «Alternativ II» foreslås det å innføre strenge krav til oppfylling av klasser og grupper for i det hele tatt å starte opp tilbud. Dette betyr i praksis at dersom en linje har lav søkning, vil den ikke bli igangsatt.

For distriktsskoler som Røros, som ofte har mindre klasser og er avhengige av den såkalte utjevningstildelinga for å få budsjettene til å gå opp, kan dette bli nådestøtet for mindre, spesialiserte linjer. Rektorgruppa ved de videregående skolene har uttrykt stor skepsis til en absolutt minimumsgrense for oppfylling, og ber heller om fleksible, lokale løsninger i dialog med fylket.

Strammer inn på påbygg

Et annet tiltak som kan påvirke Røros-elevene er en planlagt kraftig innstramming i tilbudet om VG3 påbygging til generell studiekompetanse. Fylkeskommunen ønsker å hindre at elever bruker yrkesfag som en «dyr omveg» til studiekompetanse uten å fullføre læretida. Ved å redusere antall påbyggingsplasser i fylket med opptil 513 plasser, vil det kreves et vesentlig høyere karaktersnitt for å komme inn.

Målet er å tvinge flere yrkesfagelever ut i bedriftene for å ta fagbrev først, framfor å gå direkte til påbygg. For elever ved Røros vgs. betyr dette at de som har planlagt et slikt kombinasjonsløp, må belage seg på tøffere konkurranse om plassene, eller endre utdanningsplanene sine fullstendig.

Saken sendes nå ut på en bred høringsrunde i kommunene, og den endelige politiske dragkampen om hvilke skoler og utdanningsprogram som blir stående igjen, vil avgjøres i fylkestinget våren og høsten 2027.