Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere sakspapirene. En redaksjonell medarbeider leser deretter gjennom og kvalitetssikrer informasjonen.
Grunngitt spørsmål – Rørosgårdveien
Kommunestyrerepresentant Per Arne Gjelsvik (V) har sendt et skriftlig, begrunnet spørsmål til ordføreren om den kritiske tilstanden på fylkesveg 6528 (Rørosgårdveien) fra Sundet til Orvos.
Den tre kilometer lange strekninga vest for Glomma har i vår vært sterkt nedkjørt: lange partier mangler grus, kjørebanen består av leire med dype hjulspor, og massene er presset ut i grøftene slik at dreneringa er ødelagt. Flere biler er blitt skadet eller har måttet berges, og et akutt nødtiltak 1. mai hadde bare kortvarig effekt.
Gjelsvik understreker at forsvarlig vegstandard er nødvendig for bosetning, arbeidsreiser og framkommelighet for nødetater, og viser til vellykket rehabilitering av fylkesvegen til Synnervika etter politisk press i forrige periode.
Han stiller to konkrete spørsmål til ordføreren: (1) Hva mener ordføreren er minste akseptable standard for en fylkesveg? (2) Vil ordføreren ta saken opp med fylkeskommunens vegmyndigheter og arbeide for utbedring av Rørosgårdveien senest før våren 2026? Ordføreren vil svare i kommunestyremøtet.
Grunngitt spørsmål – skogbruksplaner
Kommunestyrerepresentant Elin Tamnes (Ap) spør ordføreren hvordan Røros kommune vil håndtere skogeiere som ikke har bestilt nye skogbruksplaner med miljøregistrering.
Kommunen og anbudsvinneren holdt et fysisk og et digitalt informasjonsmøte i uke 8, med opprinnelig bestillingsfrist 1. mars.
Planene må dekke minst 70 % av produktivt skogareal for at Statsforvalteren skal gi 50 % tilskudd. Da fristen utløp, var målet ikke nådd, og fristen ble forlenget til 1. mai.
Etter fristutvidelsen er 78 % av arealet omfattet, men 22 % står fortsatt uten plan. På disse eiendommene kan det dermed ikke utøves lovlig hogst, planting eller andre skogbrukstiltak før neste planperiode, som varer i 15 år, med mindre eieren selv dekker full kostnad for egen plan.
Tamnes ber ordføreren klargjøre (1) hvilke sanksjonsmuligheter kommunen har overfor skogeiere som mangler plan med miljøregistrering, og (2) om kommunen vil utarbeide et oppfølgingsopplegg for å avdekke og reagere på eventuelle ulovlige skogbrukstiltak på disse eiendommene. Ordføreren svarer i møtet.
Sak fra kontrollutvalget til behandling i kommunestyret – rapport om eierskapskontroll Verket Røros As
Kommunestyret skal behandle rapporten fra eierskapskontrollen av Verket Røros AS, som kontrollutvalget vedtok 6. mai (sak 15/25). På bakgrunn av funnene ber kontrollutvalget om et samlet vedtak i to punkter:
1. Kommunedirektøren skal legge fram en egen sak der kommunestyret får anledning til å forbedre sin eierstyring gjennom fem konkrete avklaringer:
a) vurdere om folkevalgte trenger mer opplæring i eierstyring
b) bestemme hvilken form og frekvens de ønsker for å motta innkallinger og protokoller fra generalforsamlinger og representantskap
c) etablere et system som jevnlig vurderer behovet for eiermøter med selskaper kommunen har eierskap i
d) utarbeide klare retningslinjer for valgkomiteen i Verket Røros AS
e) gjennomgå og eventuelt justere godtgjøringa til styremedlemmer generelt.
2. Kommunedirektøren skal rapportere til kontrollutvalget om status for gjennomføringa av disse punktene innen 15. november 2025.
Saken gir kommunestyret mulighet til å styrke innsyn, rolleforståelse og rutiner knyttet til kommunens eierskap, med særlig fokus på Verket Røros AS, men også med overføringsverdi til øvrige kommunale selskaper.
Elsykkel Mølmannsdalen – endring av forskrift
En kommunestyrerepresentant har bedt ordføreren ta initiativ til å åpne Mølmannsdalen naturreservats seterveg (ca. 7 km fra Påsken til Skjevdalen) for elsykkel.
Dagens verneforskrift fra 2017 – den strengeste vernekategorien i naturmangfoldloven – forbyr motorisert ferdsel, og elsykler likestilles med motorvogn her. Kommunen forvalter området, men kan ikke selv gi generell dispensasjon; bare Miljødirektoratet kan starte en forskriftsendring som til slutt må vedtas i statsråd.
Fordeler
Folkehelse og tilgjengelighet: eldre, familier og personer med nedsatt funksjonsevne kan lettere oppleve dalen sammen.
Reiseliv: kan gi et moderat løft i turisme og lokal aktivitet.
Forutsigbarhet: En permanent åpning erstatter gjentatte dispensasjoner for arrangementer.
Lite direkte skade: Veien er allerede tilrettelagt for ordinær sykling; elsykkel antas ikke å påvirke verneverdiene direkte.
Ulemper og risiko
Brukerkonflikter: Høyere fart og flere syklister kan skape farlige situasjoner for gående og friluftsgrupper som søker stillhet.
Avsporing fra veg til sti: Kraftige terreng-elsykler kan øke ulovlig ferdsel i sårbar furuskog, kalklågurtskog og eskerrygger.
Kontroll og oppsyn: SNO har allerede ressursmangel; flere regler krever mer tilsyn, særlig for å skille lovlige sykler (≤ 250 W, 25 km/t) fra modifiserte varianter.
Presedens og verdivalg: Naturreservater skal være stillere soner enn det generelle utmarkssystemet; lovendring kan svekke dette skillet.
Forskriftsendring innebærer høringer og saksforberedelse for kommune, Miljødirektorat, statsforvalter og departement. Kommunen mangler egne oppsynsressurser, og økt tilsyn kan gå på bekostning av andre verneområder.
Kommunedirektørens vurdering: Ser fordelene, men peker på betydelige administrative og oppsynsmessige kostnader samt økt slitasje-/ konfliktfare. Saken fremmes derfor uten anbefalt vedtak; kommunestyret må selv vurdere om det vil be Miljødirektoratet starte endringsprosessen.
Framtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv
Utvalg for helse og omsorg har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag – Robuste innbyggere og framtidige helse- og omsorgstjenester i Røros kommune – som kommunestyret kun bes om å ta til orientering.
Rapporten setter dagens helse- og omsorgssystem inn i en ny demografisk virkelighet: færre barn, flere eldre og et voksende misforhold mellom behov og tilgjengelig arbeidskraft. Helsepersonellkommisjonens NOU 2023:4 fastslår at kommunene må levere et større tjenesteomfang med færre hender og lavere kostnad; denne utfordringa gjelder også Røros.
Analyse av befolkningsframskrivinger viser at alderssammensetninga kraftig driver etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. For å opprettholde bærekraft, må kommunen mobilisere ressursene i pasienter, pårørende, frivillige, næringsliv og kultursektor – samtidig som etterspørselen reduseres gjennom systematisk folkehelsearbeid.
Tiltak prioriteres innen fysisk aktivitet, ernæring, tidlig innsats og rehabilitering, i tråd med kommunens Strategi for helse og omsorg 2023–2034 som framhever forebygging, mestring og tverrsektorielt samarbeid.
Utvalget beskriver et økende gap mellom befolkningas forventninger til omfang og kvalitet på tjenester og kommunens reelle kapasitet, svekket av personellmangel, overtidsbruk og dyr innleie.
Løsninga forutsetter «samskaping»: nye relasjoner mellom ansatte, ledelse, politikere og innbyggere, forankret i Kommuneplanens samfunnsdel og Utviklingsstrategi 3.
Brukerne må bli aktive medprodusenter av egen helse, og frivilligheten må integreres som en varig del av tilbudet.
Kunnskapsgrunnlaget skal fungere som startpunkt for en bred samfunnsdebatt om ansvar, prioriteringer og innovasjon i omsorgsfeltet. Eventuelle økonomiske effekter av framtidige tiltak drøftes ikke i denne runden; rapporten søker først å etablere felles forståelse for utfordringsbildet som grunnlag for videre planlegging og beslutning.
Alminnelig skjenkebevilling 2025–2028 – Røros Indoor Golf
Røros Indoor Golf AS søker sin første alminnelige skjenkebevilling for golf- og aktivitetslokalet i Tollef Bredals veg 11. Kommunedirektøren og formannskapet anbefaler at bevillinga innvilges til 30. september 2028, med ordinære skjenketider fastsatt i kommunens alkohol-forskrift.
Kim Wahldal Hasun godkjennes som styrer og Henrik Slettum som stedfortreder. Omsetning skal rapporteres årlig innen 1. februar; gebyr beregnes i tråd med alkoholforskriften § 6–3.
Hovedforutsetning: Lokalene må først godkjennes som serveringssted etter plan- og bygningsloven. I dag er de registrert til plasskrevende varehandel, så bruksendring krever ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse med oppdatert brannkonsept.
Kommunedirektøren vil ikke gi endelig bevilling før dette er på plass, av hensyn til lovlighet, sikkerhet og nabohøring. Politiet og NAV har ingen vandelsmerknader, og kommunen har ikke tak på antall skjenkesteder; beliggenhet og drift antas derfor ikke å gi særlige ordens- eller alkoholpolitiske problemer. Økonomisk får kommunen ordinære kontroll- og gebyrinntekter; saken har ingen spesielle klima- eller miljøeffekter.
Alminnelig skjenkebevilling 2025–2028 Solheim Røros AS
Solheim Pensjonat i Osloveien 12 får ny eierstruktur gjennom det nystiftede selskapet Solheim Røros AS. Selskapet har søkt om alminnelig skjenkebevilling til 30. september 2028. Kommunedirektøren og formannskapet anbefaler innvilgelse på følgende vilkår:
Bevillinga trer først i kraft når gyldig firmaattest foreligger; direktøren får fullmakt til å sluttføre vedtaket.
Jo Hage godkjennes som styrer og Atle Auran som stedfortreder, under forutsetning av at Auran består alkohollovens kunnskapsprøve innen 31. august 2025.
Skjenketider skal følge kommunens alkoholforskrift.
Årsomsetning må rapporteres til kommunen innen 1. februar hvert år; gebyr beregnes etter alkoholforskriften § 6–3 og forfaller én måned etter fakturadato (14. mars ved sen rapportering).
Pensjonatet hadde bevilling fram til 2024, men tidligere eiere fornyet den ikke, så søknaden behandles som ny. Politiet, NAV og byggesak har ingen innvendinger; lokalene er allerede godkjent for servering. Kommunen ser ingen alkoholpolitiske eller ordensmessige problemer og har intet tak på antall skjenkesteder. Bevillinga vurderes derfor å være i samsvar med alkohollov, lokal forskrift og rusmiddelpolitisk plan.
Skjenkebevilling Røros Burger and beers AS
Ny skjenkebevilling etter eierskifte
Røros Burger and Beers skifter juridisk form fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap (Røros Burger and Beers AS) og trenger derfor ny skjenkebevilling.
Kommunedirektøren og formannskapet anbefaler at selskapet får bevilling for øl, vin og brennevin i restaurantlokalet og tilhørende uteservering i Henrik Grønn veg 6. Bevillinga gjelder fram til 30. september 2028 og følger de faste skjenketidene i Røros kommunes alkoholforskrift.
Økonomiske vilkår: Årsomsetninga skal rapporteres innen 1. februar hvert år; gebyr faktureres etterskuddsvis og forfaller én måned etter fakturadato (14. mars ved sen rapportering) i tråd med alkoholforskriften § 6–3. Styrer og stedfortreder som tidligere er godkjent, opprettholdes uten endringer.
Politiet og NAV har ingen merknader til eiernes vandel, og lokalet har ingen registrerte driftsavvik. Eierskiftet påvirker ikke det totale antallet skjenkesteder, og det foreligger ingen ordens- eller alkoholpolitiske innvendinger. Saken medfører ingen konsekvenser for kommunens økonomi, personell, natur, klima eller miljø. Kommunedirektøren konkluderer med at vilkårene i alkohollov, forskrifter og kommunens rusmiddelpolitiske plan er oppfylt, og anbefaler bevilling som foreslått.
Opptak av likviditetslån
Røros kommune har fått et akkumulert merforbruk på ca. 78 mill. kr for 2023–24 og har samtidig forskuttert rundt 100 mill. kr i pensjonspremieavvik. Til sammen har dette tappet kommunens likviditetsreserver med 178 mill. kr. Dagens driftskreditt i Rørosbanken er 60 mill. kr, men likviditetsplanen viser at rammen ikke dekker betalingsevnen i topper, særlig i juni og august. Store, langvarige opptrekk på driftskreditt er dessuten dyrt.
Kommunedirektøren anbefaler derfor at kommunestyret gir fullmakt til å ta opp et likviditetslån på inntil 78 mill. kr for budsjettåret 2025, hjemlet i økonomireglementet og kommuneloven § 14–15. Lånet skal ha kort løpetid og vurderes refinansiert årlig. Alternativet ville være å øke driftskreditten, noe som – som låneopptaket – krever godkjenning hos Statsforvalteren.
Kommunen vil fortsette med løpende overvåking av likviditeten til økonomien igjen genererer overskudd. Som langsiktig løsning kan også salg av eiendeler eller selskapsandeler vurderes. Forslaget har ingen direkte konsekvenser for personalressurser eller miljø, men er avgjørende for å sikre at alle krav betales rettidig.
Røros kommunes årsregnskap for 2024
Årsregnskap 2024 – hovedelementer og oppfølgingsplan
Kommunestyret godkjenner årsregnskap 2024 og tar revisor- og kontrollutvalgsuttalelser til orientering. Regnskapet viser et netto merforbruk (underskudd) på 40,1 mill. kr, i tillegg til underskuddet fra 2023 på 38,1 mill. kr.
Likviditeten er presset, gjelda høy (langsiktig gjeld > 90 % av driftsinntektene) og driftskreditten på 60 mill. kr må brukes fullt i perioder.
Hovedårsaker til merforbruk er fortsatt høyt kostnadsnivå i helse- og omsorg, økte finanskostnader, lavere skatteinntekter og feilførte driftsutgifter i investeringsregnskapet (4,7 mill. kr korrigeres i 2025).
Inndekningsplan 2024-underskuddet
Merforbruket dekkes inn over tre år slik at kommunen fortsatt ligger innenfor lovens fireårsfrist, men får et realistisk løp mens den samtidig dekker underskuddet fra 2023:
År
2025
0 kr (gi rom for omstillingstiltak)
2026
8,0 mill. kr
2027
7,0 mill. kr
2028
25,119 mill. kr
Sum
40,119 mill. kr
Planen kommer i tillegg til vedtatt dekning av 2023-merforbruket (10 mill. kr årlig 2025–26 og 18,1 mill. kr i 2027). Eventuelle nye underskudd må dekkes inn året etter.
Videre prosess
Kommunedirektøren skal lede en bred prosess for tiltaksplan som flettes inn i handlings- og økonomiplanen (HØP).
Formannskapet utreder konkrete innsparing-/inntjeningstiltak og involverer kommunestyret løpende for rask beslutning.
Kommunen står på ROBEK; den detaljerte forpliktende planen sendes Statsforvalteren.
Eventuelle avvik fra årlige inndekningsbeløp skal kompenseres i neste budsjett.
Økonomisk/budsjettmessig bilde
Investeringsprosjekter (barnehager, legesenter, vannkilde) er forsinket og flyttes til 2025.
Videre låneopptak bør holdes på et minimum til gjeldsgraden er tilbake innen målsettinga.
Innsparingskravene kommer i tillegg til allerede vedtatte rammekutt i HØP 2024–28.
Risiko og kontroll
Årsrapporten vektlegger et styrket internkontrollsystem (Framsikt-sjekklister og avviksanalyse) for å møte kravene i kommuneloven § 25–1. Klima- og bærekraftsrapportering videreføres, men store innsparinger kan gi både positive (mindre forbruk) og negative (mangelfull oppfølging) miljøeffekter.
Vedtaket gir kommunen realistisk tid til å gjenopprette økonomisk balanse, men forutsetter omfattende kostnadsreduksjoner, økt inntektsarbeid og stram investeringsdisiplin fram mot 2028.
