Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere sakspapirene. Teksten er deretter gjennomlest og kvalitetssikret av redaksjonelle medarbeidere.
Fradeling i Brekken
Saken gjelder ønske om å gjenopprette gården Nordbrekken (GID 83/10 mfl., 1 880 daa) som selvstendig driftsenhet etter at den i 2023 ble slått sammen med Valset nordre (GID 132/156, 1 582 daa).
Eieren av sammenslått bruk, Jon Harald Nordbrekken, søker deling; dattersøskenbarn Anita Nordbrekken vil kjøpe den fradelte delen for 1,5 million kroner og søker konsesjon.
Drift er i dag passiv, og ingen av brukene er bebodd; våningshuset på Nordbrekken er registrert som ubeboelig av Statsforvalteren.
Deling vurderes etter jordloven §§ 1 og 12; konsesjon etter konsesjonsloven §§ 1, 9, 9a og 11 med pris- og bopliktregler. Kommunen må sikre driftsmessig gode løsninger, langsiktig ressursforvaltning, bosetting og samfunnsmessig forsvarlig pris.
Alternativer som er drøfta:
Avslag på både deling og konsesjon (beholde dagens urasjonelle enhet).
Innvilgelse uten bopliktvilkår (ville gjøre Nordbrekken til stor fritidseiendom; avvises).
Innvilgelse med personlig boplikt for Anita Nordbrekken (lite realistisk fordi hun bor med familie på ektefellens gård 40 km unna).
Innvilgelse med upersonlig boplikt: eier må sørge for fast bosetting på Nordbrekken i hele eiertida; dersom ingen andre bor der, må hun selv flytte inn minst fem sammenhengende år.
Avkastnings-/bruksverdi er beregna til 1,48 million kroner (jord 193 dekar, skog 544 dekar, utmark, bygninger i dårlig stand). Kjøpesum 1,5 million kroner anses samfunnsmessig forsvarlig.
Kommunedirektørens vurdering:
Å splitte brukene gir bedre arrondering; begge eiendommer forblir over odelsgrensa, med potensial for selvstendig drift. Men konsesjon uten boplikt oppfyller ikke lovens bosettingsmål. Personlig boplikt er urimelig gitt søkerens livssituasjon. Upersonlig boplikt knytta til frist for innflytting (senest 1. juni 2027) gir trygghet for bosetting og aktivering av ressursene, samtidig som all dyrka jord pålegges hevdsplikt.
Kommunedirektøren anbefaler:
samtykke til deling slik at Nordbrekken gjenopprettes,
konsesjon til Anita Nordbrekken med vilkår: fast bosetting innen 1. 6. 2027, upersonlig boplikt i hele eiertida (personlig boplikt hvis ingen andre bor der), hevdsplikt på all dyrka jord, samt krav om at delinga gjennomføres. Vedtaket støttes av hensyn til drifts- og miljømessig løsning, bosetting og ressursforvaltning.
Miljøprisen
Røros kommune skal dele ut sin sjette miljøpris for 2025. Etter annonsering i april – på nettsider, sosiale medier og i lokalpressen – kom det inn to nominasjoner før fristen 1. mai.
I samsvar med statuttene behandler formannskapet saken i lukket møte (offentleglova § 26 andre ledd) og fatter endelig, ikke-ankebart vedtak.
Prisen består av diplom og 15.000 kroner og bør, om mulig, utdeles av ordfører på verdens miljødag 5. juni, gjerne kombinert med et miljøarrangement. Kostnaden dekkes innenfor budsjett.
Skjenkebevilling Røros Golf
Røros Indoor Golf AS søker sin første ordinære skjenkebevilling (øl, vin, brennevin) for simulatorsenteret i Tollef Bredals veg 11. Kommunedirektøren anbefaler innvilgelse for perioden fram til 30. september 2028, med Kim Waldahl Hasund som styrer og Henrik Slettum som stedfortreder.
Skjenketidene følger kommunens alkoholforskrift, og årlig omsetning må rapporteres innen 1. februar; gebyr beregnes etterskuddsvis per alkoholforskriftens § 6–3.
Kommunedirektørens vurdering:
Bevillinga gjøres imidlertid betinget: lokalene må først godkjennes til serveringsformål etter plan- og bygningsloven; skjenking kan ikke starte før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger.
Politiet og NAV har ingen merknader til vandelen. Kommunen har ikke antallsbegrensning på skjenkesteder, og det vurderes ingen trafikk- eller ordensmessige problemer.
Å knytte bevillinga til byggegodkjenning sikrer brann- og rømningshensyn og gir naboer medinnflytelse. Forslaget påvirker kommunens økonomi kun gjennom ordinært alkoholgebyr og forventes ikke å medføre økt ressursbruk eller miljøkonsekvenser.
Skjenkebevilling til Solheim pensjonat
Solheim Pensjonat får ny eierkonstellasjon, Solheim Røros AS (under stiftelse), som søker alminnelig skjenkebevilling for perioden 1. oktober 2024–30. september 2028.
Kommunedirektøren anbefaler innvilgelse med tre hovedvilkår:
Bevillinga trer først i kraft når gyldig firmaattest foreligger; kommunedirektøren får fullmakt til å utforme det endelige vedtaket.
Jo Hage godkjennes som styrer og Atle Auran som stedfortreder, forutsatt at Auran består kunnskapsprøven i alkoholloven innen 31. august 2025.
Vanlige rapporterings- og gebyrregler gjelder: årlig omsetningsoppgave leveres innen 1. februar; gebyr forfaller én måned etter fakturadato (eller 14. mars ved forsinket rapport).
Politiet og NAV har ingen vandelsmerknader, og kommunen har intet tak på antall skjenkesteder. Siden tidligere eiere lot bevillinga utgå, behandles saken som ei ny bevilling, men vilkåret om firmaattest gjør at drifta kan starte straks foretaket er formelt registrert. Vedtaket endrer ikke kommunens økonomi, ressursbruk eller miljøbelastning.
Skjenkebevilling Røros burger and beers
Røros Burger and Beers endrer organisasjonsform fra enkeltpersonsforetak til aksjeselskap og må derfor ha ny kommunal skjenkebevilling.
Kommunedirektøren anbefaler å innvilge bevilling for øl, vin og brennevin i restaurantens lokaler og eksisterende uteservering i Henrik Grønn veg 6, med gyldighet til 30. september 2028.
Skjenketider følger kommunens alkoholforskrift; tidligere godkjent styrer og stedfortreder beholdes. Årsomsetning skal rapporteres innen 1. februar hvert år, og gebyr betales etterskuddsvis; ved sen rapportering forfaller gebyret 14. mars.
Politiet og NAV har ingen vandelsmerknader, og det er ingen negative driftsavvik. Bevillinga påvirker ikke antall skjenkesteder, økonomi, personalressurser, natur, klima eller miljø. Omsetnings- og gebyrfrister kan senere justeres av kommunestyret.
Det legges ingen ekstra vilkår utover krav i gjeldende regelverk; vedtaket er i tråd med alkoholloven, alkoholforskriften, lokal alkoholforskrift og rusmiddelpolitisk plan.
Årsregnskap 2024
Røros kommunes årsregnskap 2024 viser et merforbruk i drift på 40,1 millioner kroner og et samla underskudd for 2023–2024 på 78,3 millioner kroner. Kommunestyret får til behandling årsregnskapet, revisors beretning og kontrollutvalgets uttalelse, og blir bedt om å:
https://www.fjell-ljom.no/gaza-israel-israelsk-okkupasjon/we-were-laughing-yesterday-today-im-searching-for-the-scattered-remains-of-my-loved-ones/266540
Godkjenne regnskapet.
Vedta en fireårig inndekningsplan for merforbruket fra 2024: ingen avsetning i 2025, 8,0 millioner kroner i 2026, 7,0 millioner kroner i 2027 og 25,1 millioner kroner i 2028.
Inndekninga kommer i tillegg til vedtatt plan (10 + 10 + 18,1 millioner kroner) for underskuddet fra 2023. Eventuelle nye merforbruk må dekkes påfølgende år.
Formannskapet skal fortsette å utrede innsparings- og inntjeningstiltak, mens kommunedirektøren skal forankre en tiltaksplan i kommende handlings- og økonomiplan.
Ta revisors konklusjon til orientering: Regnskapet oppfyller lovkrav og god kommunal regnskapsskikk; én feilklassifisering av 4,7 millioner kroner i investeringsregnskapet rettes i 2025-budsjettet.
Ta kontrollutvalgets uttalelse til orientering: Utvalget påpeker at økonomien er alvorlig og krever rask handling for å gjenopprette balansen.
Hovedpunkter fra årsrapporten
Drift: Størst avvik innen helse/omsorg, teknisk og finans; lavere skatteinntekter og høyere rente-/pensjonskostnader forverrer bildet.
Internkontroll: Nye sjekklister i Framsikt og rapportering av kvalitetsavvik skal sikre kravene i kommuneloven § 25–1.
Klima- og bærekraft: Eget klimaregnskap er videreutviklet; tiltak for energieffektivisering skal gi både økonomisk og miljømessig gevinst.
Investeringer: Regnskapet i balanse, men store prosjekter (barnehager, legesenter, ny vannkilde) er forsinket og flyttes til 2025-budsjettet. Lånegjelda er høy og vesentlig over målet om maks 90 % av driftsinntektene; nye låneopptak bør begrenses til selvkostprosjekter inntil gjeldsgraden synker.
ROBEK: Kommunen er allerede registrert pga. underskuddet; inndekningsplanen utsetter forventet utmelding med ett år (til etter 2028).
Årsrapporten understreker at langsiktige strukturelle kutt og gevinstrealisering i investeringene er avgjørende for å gjenvinne økonomisk handlingsrom uten å svekke lovpålagte tjenester.
Kort oppsummering – rapport lønns- og innleiekostnader per mars 2025
Kommunestyret vedtok i tertialrapport 1–2024 at ansettelser skulle begrenses og at formannskapet skulle få månedlige oversikter over (1) totalt lønnsnivå per virksomhet, (2) kjøp av vikartjenester i helse- og omsorg, samt (3) ledige stillinger som er holdt ubesatt («unngåtte» eller utsatte).
Hovedfunn for mars
Innleie/vikar-kostnader:
Helse- og omsorg har bokført innleie (art 137.000) fram til mars på omtrent samme nivå som 2024; posten gjelder i hovedsak kjøp fra Optimus og BPA-ordninger, ikke ordinær bemanningsinnleie.
Kostnadene må sees opp mot samla budsjettramme for virksomhetene.
Lønnskostnader:
Alle virksomheter viser høyere brutto lønnsutgifter enn i fjor på samme tid, hovedsakelig grunnet årets sentrale lønnsoppgjør og økte pensjonssatser.
Tabellen i rapporten spesifiserer lønn pr. virksomhet januar – mars, med avvik mot 2024-tall.
Unngåtte/utsatte stillinger:
Listen viser stillinger som har blitt ledige i 2025, der rekruttering er avlyst eller utsatt for å dempe merforbruket.
Endringene gjelder både varige kutt og midlertidige vakanser; lange sykefravær uten vikar erstattes vanligvis ikke i oversikten.
Få nytilkomne endringer i mars, men april-rapporten ventes å vise betydelig flere.
Når kuttet er varig, trekkes lønnsramma ut av budsjettet i neste års økonomiplan.
Kommunedirektøren vurderer alle nyansettelser opp mot intern omdisponering av personell, i tråd med vedtakets punkt 3. Rapporteringa oppfyller punkt 4 i samme vedtak og vil bli framlagt hver måned gjennom året.
Formannskapet anbefales å ta rapporten til orientering.
Opptak av likviditetslån
Røros kommune har nå en svært svak likviditet, etter at 78 millioner kroner i akkumulert merforbruk fra 2023–24 og cirka 100 millioner kroner i pensjonspremieavvik til sammen har tappa kontantbeholdninga for 178 millioner kroner.
Kommunen disponerer en driftskreditt på 60 millioner kroner, men likviditetsprognosen viser at denne ikke er tilstrekkelig til å dekke løpende utbetalinger, særlig i juni og august 2025. Langvarig fullt opptrekk på kassekreditt gir høye rentekostnader.
Kommunedirektøren foreslår derfor at kommunestyret, med støtte i kommunelovens § 14–15 og økonomireglementet, gir fullmakt til å ta opp et kortsiktig likviditetslån på inntil 78 millioner kroner i 2025, tilsvarende merforbruket som er ført mot egenkapitalen.
Lånet vil supplere driftskreditten og sikre betalingsevnen fram til økonomien igjen genererer overskudd. Opptaket må godkjennes av Statsforvalteren, på linje med eventuell økning av driftskreditten.
Alternativt kunne kommunen selge eiendommer eller selskapsandeler, men det vurderes som mindre hensiktsmessig nå. Tiltaket har ingen direkte miljø- eller klimakonsekvenser, men er nødvendig for å opprettholde normal drift og rettidig betaling.
Politiske prosesser for å oppnå økonomisk bærekraft
Røros kommune har etablert en rullerende politisk prosess for å gjenvinne økonomisk bærekraft. Etter vedtak i handlings- og økonomiplanen 2025–2028 (5. desember 2024) ble formannskapet pålagt å følge økonomisituasjonen tett, identifisere innsparings- og inntjeningsmuligheter og rapportere til kommunestyret.
Saken legges derfor fram i hvert formannskapsmøte som en samlet «mappe» for alle dokumenter, vedtak og orienteringer knytta til tiltakene.
Forrige behandling 10. april 2025 omfatta status på den vedtatte tiltaksplanen. Da bestilte formannskapet tre nye avklaringer til møtet 15. mai:
Redegjørelse for gjenforhandling og forvaltning av løpende avtaler både i tjenesteområdene og finansforvaltninga,
Vurdering av om dagens organisasjon har nok ressurser til å gjennomføre dette arbeidet og forslag til forsterkning ved behov,
Beregning av mulig langsiktig innsparingsgevinst.
Kommunedirektøren vil presentere disse vurderingene samt ei oppdatering fra KS-nettverket «Bærekraftig kommuneøkonomi», der Røros deltar for å hente ekstern metodestøtte. Saken legges fram uten innstilling; nye vedtak fattes etter drøftinga.
