Inge Hånes er fast spaltist i Språkspalta i Fjell-Ljom. Arkivfoto: Marit Langseth
Inge Hånes er fast spaltist i Språkspalta i Fjell-Ljom. Arkivfoto: Marit Langseth

Uttale

Inge Hånes skriver om tonelag og uttale i ukas språkspalte.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et tema jeg har vært innom tidligere, men Lomheims spalte «Språket» i Klassekampen 9. februar i år tar for seg eksempler som jeg føler behov for å kommentere og utbrodere.

Innledningsvis trengs en forklaring på noen begreper: Tonelag (eller tonegang, som Lomheim bruker) finnes i to varianter. Den ene er enstavelsestonelag (enkelt tonelag/tonelag 1/tonem 1). Den andre heter tostavelsestonelag (dobbelt tonelag/tonelag 2/tonem 2). For å få fram hva jeg mener, kan vi ta for oss ordet «vannet» som en representant for det første begrepet. Ordet å «vanne» tilhører den andre varianten. Siden t-en i første eksempel er stum, høres ordet likt ut – bortsett fra tonefallet; det første har trykk på a-en; det andre har likt trykk på begge stavelser.

Bruk av ulike tonelag på ellers «like» ord er karakteristisk for norsk og svensk, men er sjeldnere i andre indoeuropeiske språk. I dansk har man noe som heter «støt», og det fyller noe av den samme funksjonen som tonelag, men jeg vil ikke gå nærmere inn på dette her.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital
1 måned

120,-

KJØP

Digital
3 måneder

450,-

KJØP

Komplett
1 år

1500,-

KJØP

Powered by Labrador CMS