Inge Hånes er fast spaltist i Språkspalta i Fjell-Ljom. Arkivfoto: Marit Langseth
Uttale
Inge Hånes skriver om tonelag og uttale i ukas språkspalte.
Dette er et tema jeg har vært innom tidligere, men Lomheims spalte «Språket» i Klassekampen 9. februar i år tar for seg eksempler som jeg føler behov for å kommentere og utbrodere.
Innledningsvis trengs en forklaring på noen begreper: Tonelag (eller tonegang, som Lomheim bruker) finnes i to varianter. Den ene er enstavelsestonelag (enkelt tonelag/tonelag 1/tonem 1). Den andre heter tostavelsestonelag (dobbelt tonelag/tonelag 2/tonem 2). For å få fram hva jeg mener, kan vi ta for oss ordet «vannet» som en representant for det første begrepet. Ordet å «vanne» tilhører den andre varianten. Siden t-en i første eksempel er stum, høres ordet likt ut – bortsett fra tonefallet; det første har trykk på a-en; det andre har likt trykk på begge stavelser.
Bruk av ulike tonelag på ellers «like» ord er karakteristisk for norsk og svensk, men er sjeldnere i andre indoeuropeiske språk. I dansk har man noe som heter «støt», og det fyller noe av den samme funksjonen som tonelag, men jeg vil ikke gå nærmere inn på dette her.
Digital
1 måned
120,-
KJØP
Digital
3 måneder
450,-
KJØP
Komplett
1 år
1500,-
KJØP
