Det er jo egentlig bare å ta strømmen, så ligger vi på rygg med beina i været som velta sau

I etterdønningene av stormen Amy og mange timer uten strøm og mobildekning for de fleste, er det grunn til å spørre om folk, særlig kommunene, skjønte alvoret. Det var ikke som at uværet ikke var varslet. Det er sjelden det gis oransje farevarsler for vind i vår region. At det kommer en høststorm eller to, hører årstida til. 

Det er lett å være etterpåklok, og etterpåklokskap er den sanneste lærdom. Egenberedskap og beredskap generelt har vært tema i flere år, for å forberede oss på ulike hendelser, gjerne værrelaterte, som kan komme en gang i framtida. De fleste har i alle fall ofret det en tanke å sørge for vann, ved, powerbank og batterier. For mange er det et «det må vi fikse … en gang». 

For kommunene våre bør helgens uvær være et realt spark i baken for å sikre bedre beredskap – og ikke minst kommunikasjon. Det var helt tyst fra kommunene til godt utpå lørdagsettermiddagen, da alvoret sank inn og krisestab ble satt. Da hadde mange allerede gått et halvt døgn uten strøm, telefon, internett og vann. Beskjeden om hvor man skulle henvende seg eller hvor man kunne få hjelp, ble ropt ut i en verden hvor ingen beskjeder nådde fram. 

Det hjelper lite å oppdatere nettsider og Facebook eller sende ut SMS når ingen får lest det. Den informasjonen burde vært tilgjengelig i forkant. Det er ikke å rope «ulv, ulv» når den står på trappa og snerrer. Sjøl skrev vi nyhetssaker i stort monn for et publikum som antakelig ikke fikk lest dem. 

Som det ble påpekt godt uti den 12. timen uten strøm, da mobilnettet også hadde sagt takk for seg, vi skal være glade for at Putin ikke vet hvor lite som egentlig skal til. Det er jo egentlig bare å ta strømmen, så ligger vi på rygg med beina i været som velta sau. Det beste vi kan lære av dette, er at den framtida vi forbereder beredskapen for, den starter i dag.