Analysen framstår mest som en regnearksøvelse

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den borgerlige tankesmien Civita har nylig pekt på kortbaneflyplassene som et område for kutt de mener staten bør foreta for å spare penger. Selv hevder de dette er et tiltak som kan gi økt arbeidsdeltakelse, bedre incentiver og færre vridninger i økonomien. I dette bildet mener de flere flyplasser bør legges ned, blant annet Røros og Namsos.

Jeg mener det er flere store mangler i analysen fra Civita, og den fremstår mest som en regnearksøvelse.

For oss som bor i distriktene – som på Røros og i Namsos – er det lett å se hva slike forslag faktisk vil innebære. Jeg vil advare sterkt mot å følge denne retningen.

Når Civita viser til lave passasjertall, overser de noen helt sentrale forhold. Røros lufthavn har vært gjennom en krevende periode med hyppige operatørbytter, konkurser og utfordringer med tåke – mye grunnet svake anbudskriterier, der særlig det siste anbudet som FrP’s samferdselsminister lyste ut var nærmest katastrofalt. Dette har naturligvis påvirket tilliten og bruken. Når rapporten konkluderer med at folk heller reiser til Værnes, stemmer nok det for den perioden da tilbudet på Røros var ustabilt.

Det er ikke et argument for å legge ned flyplassen – det er et argument for å sikre stabile og seriøse aktører.

Det pekes også på at det finnes jernbane. Men vi vet at det ikke er lenge siden Dovrebanen var stengt, og Rørosbanen knapt var et alternativ for passasjertog. I et land med krevende topografi og værforhold, må vi ha flere bein å stå på. Flytilbudet er en del av det.

Flyplasstrukturen og kortbanenettet er ikke tilfeldigheter. Det er resultatet av en bevisst politisk prioritering: å sikre at folk kan bo og leve gode liv i hele landet. Det er derfor vi har subsidierte FOT-ruter – på samme måte som vi subsidierer tog, trikk og buss i mer sentrale strøk.

Det handler om lik tilgang til tjenester, arbeid og helse – uavhengig av postnummer.

Flyplassene våre handler ikke bare om å frakte folk. De er også kritisk infrastruktur for beredskap – for helse, politi og forsvar. Røros lufthavn er en av få lengre rullebaner i Sør-Norge med ledig kapasitet. I stedet for å gjøre en regnearkøvelse, burde vi spørre: Hva er den totale samfunnsnytten? Hva betyr dette for arbeidsplasser, mobilitet og vekst?

Kortbanenettet er av største viktighet i den desentraliserte samfunnsmodellen vi har valgt i Norge. Det er ikke sløsing – det er investering i en samfunnsstruktur som gir muligheter for et godt liv i både by og land.

Derfor bør Civitas notat legges godt ned i en skuff, og helst glemmes.

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?