Den store tabben

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Røros kommune tok i bruk Helseplattformen (HP) 121122 på alle arbeidsplasser innen helse, pleie -og omsorg unntatkt på legekontoret. Dette skjedde samtidig som St. Olavs startet opp. Vi var første kommune etter Trondheim. Vedtak om kjøp, eller som det heter, «utløsning av opsjon», ble vedtatt i kommunestyret 25.03.21. Røros eier vel 1 prosent av HP.

I saksframlegget den gangen skrev kommunedirektøren (KD) følgende: «En ny felles løsning innebærer muligheter for bedre og mer effektive arbeidsformer. De ansatte kan frigjøre mer tid til pasientkontakt, og få bedre og mer effektiv støtte i arbeidet fra en moderne løsning. Informasjonsflyten mellom tjenestene vil bli kraftig forbedret. Det vil kunne gi økt kvalitet for brukere, bedre medvirkning og bedre pasientsikkerhet. Løsningen vil være et bidrag for å møte de kommende demografiske og helsepolitiske utfordringer.»

Utsettelsesforslag

Undertegnede fremmet forslag om å utsette innføring til etter at alle sykehus i Helse Midt hadde fått systemet på plass, dvs. til tidligst i 24. Jeg mente vi burde vente fordi systemet etter 5 års bruk i Finland og Danmark fortsatt ikke fungerte. Forslaget fikk 5 stemmer. Ingen av disse var fra SV/AP som er styringspartiene. Ordfører har ikke villet evaluere HP i Røros foreløpig, og sjansen for at det skjer før valget er nok liten …

Konsekvenser

Vi mener at denne feilaktige, ensidige og lite reflekterte saksframstillingen har fått store konsekvenser. HP viste seg tidlig å være et produkt helt forskjellig fra det som ble presentert for kommunestyret. Det har likevel aldri kommet noen beklagelse eller unnskyldning for teksten i saksframlegget eller for vedtaket som ble gjort. Dette gjelder både KD og politisk ledelse. St. Olav direktør Grethe Aasved, har derimot uttalt at hun ikke ville innført HP på sykehuset dersom hun hadde visst hvor uferdig systemet var.

HP har medført mistrivsel og redusert mestringsfølelse hos ansatte. Disse brukes nå som ufrivillig gratishjelp for den amerikanske helseprofitøren Epic. Det er blant annet slik systemet skal utvikles og bedres ved at ansatte oppdager feil og sender avviksmeldinger. Dette går nødvendigvis på bekostning av pasientrettet arbeid. Mer skjermtid gir alltid mindre pasienttid.

Den øvrige Røros-befolkningen har også fått merke problemene med HP nå. Først og fremst har det blitt slik fordi St Olav er i knestående. Rot med timer og utsettelse av avtaler er vanlig. Mange brev har vært på avveie. Kritiske feil har skjedd. Ansatte og pasienter har ikke tillit til HP. Sykehuset har ikke oversikt over ventelister og systemets mangel på logikk, selvforklaring og økt tidsbruk, har redusert behandlingskapasiteten vesentlig.

HP har store økonomiske konsekvenser for Røros kommune. Det er ikke uventet når det betales 17 mill. kr for et produkt som fungerer dårligere enn det som ble erstattet. Den reelle kostnaden er nok mye større enn dette: Det ligger i år an til et merforbruk innen pleie og omsorgstjenestene i Røros kommune på minst 10 mill. kr. Mesteparten brukes på bemanningsbyråer. Vi brukte penger på dette også i 22, men bruken har økt vesentlig. Jeg tror HP er en negativ faktor når det gjelder rekruttering og det å holde på ansatte. Dette er som sagt nektet evaluert. «Hele landet mangler helsepersonell» heter det, og det er jo riktig. Men forskjellen mellom kommuner er stor. Jeg har sjekket med de kommuner vi vanligvis sammenligner oss med, nemlig Tynset, Trysil og Oppdal. De 2 første skal aldri innføre HP, mens Oppdal har vedtatt innføring. De 2 første kommunene har brukt kr 0 på bemanningsbyrå hittil i 2023, Oppdal 2,7 mill. kr. Ingen av kommunene har planlagt bruk av bemanningsbyråer høst 23.

Jeg mener det er svært sannsynlig at HP medfører en vesentlig merkostnad innen pleie og omsorg i Røros kommune utover det offisielle tallet på 17 mill. kroner. Denne merkostnaden vil trolig vedvare. Dette tåler ikke kommuneøkonomien vår.

Røros sykehus

Røros kommune er eier av HP. HP truer nå drifta ved Røros sykehus. Dette fordi flere av de erfarne overlegene som har betjent Røros sykehus i en årrekke, nå har sagt opp eller er i ferd med å gjøre det på grunn av Helseplattformen. Dyktige fagfolk vil jobbe med pasienter og forskning. Et elendig journalsystem svekker tillit, gir irritasjon og forsinkelser. Disse legene får jobb hvor de vil på andre sykehus. St. Olav rekrutterer dårlig og det er ikke sikkert det kommer spesialister som på stabilt vis vil betjene Røros sykehus framover. Hva gjør HP-eier Røros kommune med dette?

Konklusjon

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel. Finland har i 7 år prøvd å forbedre HP. De har brukt over 8 milliarder kroner uten å lykkes.

Når Riksrevisjonen skal se på innføringa av HP i Røros er det i hvert fall et spørsmål som er opplagt:

Hvordan er det mulig å betale så mye for noe som er så dårlig uten å klage på kjøpet eller i det minste angre på pengebruken? Det spørsmålet bør også stilles av alle skattebetalere i Røros kommune.

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre

– Granskingen av Helseplattformen vil gi oss gode svar på hvordan systemet fungerer

I dette leserbrevet skriver Hilde M. G. Danielsen om hvorfor det er viktig at riksrevisjonen nå skal gå i gang med en granskning av Helseplattformen.