En musikkhistorie
I flere år har sokneprest Harald Hauge fundert på hvor han hadde hørt Adagio-satsen fra Mozarts 23. pianokonsert før og hvorfor den gjorde så inntrykk på ham. Nå har han funnet svaret.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
En kveld i forrige uke hadde jeg en aldri så liten åpenbaring. Etter å ha surfet litt på nettet, fant jeg endelig løsningen på en gåte som hadde kvernet i hodet mitt ei god stund. Hør bare:
En søndag for noen år siden feiret Røros menighet gudstjeneste på Fjellkirka. Jeg forrettet, og kantor Stephen spilte. Som postludium framførte han et vakkert pianostykke, en mollstemt melodi i 6/8-takt. Jeg syntes stykket virket vagt kjent, men klarte ikke plassere det. Og så plutselig, mens Stephen spilte, var det som jeg kunne høre orkesteret spille opp inne i hodet mitt. Jeg visste at der, akkurat der, like etter den akkorden han spilte nettopp nå, akkurat der kommer strykerne inn, og så er det noe som skjer i treblåserne, de overtar melodien, og jeg kunne høre det for mitt indre øre, og hårene reiste seg på armene mine, og jeg kjente en enorm melankoli som seg inn over meg sammen med en akutt trang til å gråte, jeg bare måtte la tårene strømme. Der og da visste jeg at dette stykket hadde jeg hørt før, og at det på en eller annen måte hadde gjort sterkt, sterkt inntrykk på meg. Men når?
Jeg spurte Stephen hvilket stykke det var, og fikk til svar at det var Adagio-satsen fra Mozarts 23. pianokonsert (KV488). Dersom du, kjære leser, nå umiddelbart vet hvilket stykke jeg sikter til, da er du adskillig mer klassisk skolert enn meg. Men om du ikke umiddelbart kan nynne melodien, kan jeg berolige deg med at det finnes flere gode innspillinger av verket. Jeg har for eksempel lyttet mye til en framføring med den unge Daniil Trifonov i samspill med Israel Camerata Orchestra som ligger på YouTube. Adagio-satsen begynner ved 12:40; og orkesteret jeg hørte spille i hodet mitt kommer inn rundt 13:35.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
