I Haltdalen får de finpusset ferdighetene gjennom intensiv opplæring før de reiser tilbake til krigen.
Fjell-Ljom fikk bli med på øvelse.
– Dette er en krig Europa ikke har råd til å tape
For halvannet år siden ble innbyggerne i Holtålen informert om at Forsvaret ville starte opplæring av ukrainske soldater i kommunen. Nylig fikk Fjell-Ljom bli med soldatene på trening.
Vi har fått beskjed om å melde oss for kaptein Jan Henrik
Jørstad i Løvåsen Leir. Som eneste media har vi fått bli med de ukrainske
soldatene når de får opplæring og driver trening i Haltdalen. Kontrasten mellom
den milde og stille vårdagen med gryende fuglekvitter og de historiene vi skal
bli fortalt fra fronten 300 mil lenger sør kunne ikke blitt større.
Les mer dyptgående om ukrainernes treningshverdag i HV-senteret i artikkelen under:
Allerede før bilen vår når fram til den solide porten inn
til leiren, kommer en soldat fra vaktstyrken ut av en bygning. Han løper oss i
møte og gir oss tegn til å stoppe.
– Om det er slik at vi hadde tatt et bilde?
– Det stemmer, det var bare ett bilde av flaggene
som vaier i vinden, svarer vi og lurer på hvordan de overhodet kan ha fått med
seg at vi tok et kjapt bilde gjennom bilvinduet idet vi svingte inn.
– Om det er sånn at han kan få se bildet?
Porten og gjerdet rundt leiren har tydelige gule skilt som
forteller at det er fotografering forbudt som gjelder. Etter litt gransking
blir bildet tydeligvis godkjent. Vi får kamera tilbake og blir bedt om å rygge
tilbake i god avstand fra leiren og venter der til kontaktpersonen vår
ankommer.
FLAGGENE: Et norsk, et ukrainsk og et new zealandsk flagg vaier over Løvåsen leir. – Det new zealandske flagget fordi de støtter vår virksomhet, fikk vi først til svar da vi spurte. Senere fikk vi bekreftet at det var personell fra New Zealand til stede i leiren. Bildet er tatt inne fra leiren.Trond Haugan
– Skal vi ikke bare bli enige?
Et friskt vindtrekk gjør at de tre flaggene, et norsk, et ukrainsk
og new zealandsk, vaier enda flottere i vinden. Vi tar sjansen og tar et nytt
bilde, på det vi mener er behørig avstand.
Ikke mange sekundene etter rykker vaktstyrken på nytt. To
soldater denne gang. Bildet blir gransket og godkjent.
– Skal vi ikke bare bli enige om at du ikke tar
flere bilder nå, spør en av vaktene.
Vi nikker.
Ikke lenge etter ankommer kaptein Jørstad leiren i en
militærgrønn VW. På hans ordre slipper vi inn.
– Vi tar sikkerheten er svært alvorlig. Det er det
gode grunner for, sier kapteinen.
Det skal vi etter hvert få høre mer om, både fra ham og de
som trener her.
LEDER OPPDRAGET: Jan Henrik Jørstad er kaptein og sjef for Kompani Hegra som gjennomfører opplæringa av de ukrainske soldatene i Haltdalen. – Dette er en krig Europa ikke har råd til å tape. Framtidas generasjoner vil dømme oss hardt hvis vi ikke gjør alt vi må for at Ukraina skal vinne, sier han.Trond Haugan
Ingen tid til forkjølelse
Det viser seg fort at leiren har endret karakter siden sist
vi var her, under folkemøtet der innbyggerne i Holtålen fikk den første
informasjonen om den økte aktiviteten.
Den gang bar leiren preg av å være ubebodd, i dag er den
strengt bevoktet og fylt med aktivitet. Vaktlaget viser seg å være soldater som
avtjener deler av førstegangstjenesten her. At de tar oppdraget på alvor, har
vi for lengst fått erfare.
Fra det store skytefeltet bak leiren høres spredt skyting og
et og annet smell. Fuglekvitteret har forstummet. Overalt i leiren henger oppslag om å huske å vaske hender. Her tar
man ikke sjansen på at verken forkjølelse eller omgangssyke skal kunne redusere
stridsevnen.
– Sånt har vi ikke tid til rett og slett, sier Jørstad.
Forrige gang vi var her ble vi bedt om ikke å nevne Løvåsen
Leir ved navn i avisartikkelen. Det var for ikke å gjøre jobben til fremmede
makter altfor lett. I dag er det nytteløst
å holde aktiviteten her skjult, derfor er det helt andre skjermingshensyn som
gjelder. Det får vi erfare når vi blir med soldaten som kaller seg «Mischa» og instruktøren som kaller seg «Vegard» ut på øvelse.
«Mischa» er kunststudenten som ble mønstersoldat. Vegard er gift og har tre
barn, men ser sjelden familien fordi de bor et annet sted i landet. Vi skal få høre at alle her forsaker noe, men at de mener de betaler en liten pris for å bidra til å bekjempe Europas aggressive fiende.
– Dette er en krig Europa ikke har råd til å tape. Framtidas generasjoner vil dømme oss hardt hvis vi ikke gjør alt vi må for at Ukraina skal vinne. Det er vi i Norge som tjener penger på krigen med økte olje- og gassinntekter, derfor er det og helt rett at vi bruker penger på å støtte de som har det aller verst i Europa i dag, sier kaptein Jørstad.
Gjennom tre artikler i Fjell-Ljom kan du bli bedre kjent med Mischa, Vegard og den aktiviteten som foregår i Haltdalen gjennom Operasjon Gungne.
Operasjon Gungne, operasjon Ellisiv og Kompani Hegra
Operasjon Gungne startet i april 2023 og blir ledet av Trøndelag heimevernsdistrikt 12. Gungne er ifølge norrøn mytologi spydet til Odin. Det treffer alt han sikter på, og vender alltid tilbake til hånda hans. Kompani Hegra er HV-12 sitt redskap for å gjennomføre selve utdanninga. Rundt 1.700 ukrainske soldater har hittil fått opplæring ved Værnes Garnison og ved Løvåsen Leir i Haltdalen. De fleste soldatene som deltar i utdanninga har stridserfaring fra fronten i Ukraina. Forsvaret i Norge yter også annen støtte til
Ukraina, den samlede støtten kalles operasjon Ellisiv. Den er oppkalt etter en ukrainsk prinsesse som giftet seg med kong Harald Hardråde, som var norsk konge fra 1045 til 1066. Ellisiv var prinsesse av Kyiv og ble gjennom ekteskapet med Harald Hardråde norsk dronning.